I dag var en litt spesiell dag. Jeg var å svømte med Thomas i svømmehallen. Tidligere på dagen hadde det vært øving til en kommende konsert på onsdag. En konsert av typen samtidsmusikk, så de hadde kastet uti over 1000 klinkekuler i bassenget. De hadde leid inn en dykker til å hente kulene opp fra bunnen igjen, men jeg takket ja til å hjelpe til, og begynte å dukke ned for å sanke klinkekuler jeg også.
Da jeg hadde dykket noen ganger, så jeg at dykkeren hadde en såkalt "octopus" altså et løst munnstykke som var mulig å puste med under vann. "Joda" tenkte jeg, og svømte bort. Jeg fikk lov til å ta et trekk, og tenkte jeg skulle fylle lungene slik at jeg kunne holde på en stund til. Men da jeg hadde fyllt lungene opp så mye jeg klarte, begynte jeg å flyte oppover. Jeg kjente at dette ikke kom til å gå, og svømte opp for å trekke "ekte" luft. Dette skjedde veldig fort, og det jeg ikke gjorde var å puste ut oksygenet på vei opp...
Det som er, er at når man innhalerer oksygen under vann, er det trykk. Det vil si at mengden oksygen ikke er den samme som over vann. Når jeg svømte oppover, utvidet oksygenen i lungene seg betraktelig. Jeg hadde jo fyllt lungene til å kunne holde på en god stund til, så presset ble veldig sterkt. Da jeg kom til overflaten, hadde jeg utrolig vondt i lunkene. Jeg kjente jeg ble svimmel, det begynte å prikke i beina og jeg klarte ikke se ordentlig. Øynene begynte å flimre som et dårlig tv-signal på tven. En utrolig ekkel følelse om jeg må si det selv.
Så jeg svømte bort til kanten og satt meg der. Jeg skjønte ikke hva som kunne ha skjedd, siden jeg stort sett oppholder meg under vann i et basseng, og trodde dette var noe som kom til å gå over relativt fort.
Jeg ble sittende å snakke med komponisten av stykket, men kjente at synet forsvant stadig mer. Jeg hadde problemer med å se ansiktet til ho jeg snakket med...
Etter litt begynte den ekle lammelsen/prikkingen i beina å gi seg, og jeg prøvde å svømme litt igjen mens jeg tenkte "denne flimringen klarer jeg å leve med". Hehe. Etter litt kom dykkeren opp igjen, etter å ha sanket alle kulene. Jeg gikk forsiktig bort til han, og spurte hva som kan ha skjedd med meg. Det første han sa var "pustet du ikke ut på vei opp?!" Jeg ristet forsiktig på hodet, og forklarte hvordan jeg følte meg. Han sa; "Du må på sykehuset med en gang". Så sånn fór det. Uten å dusje, skifte eller noe, måtte jeg ut i sjukebilen som kom med en gang (sykehuset er nesten naboen min). Jeg klarte heldigvis å gå selv, så de var ganske lettet da jeg kom ut selv.
Jeg ble kjørt til sykehuset hvor jeg fikk min helt egen sykeseng, tørre klær og diverse målere på kroppen. :) Så måtte jeg i gjennom alle mulie tester for å sjekke om jeg hadde mistet deler av synet, refleken i kroppen, lammelser osv. Jeg snakket med en spesialist på dykkerulykker i Bergen, og han sa ting så bra ut. Hjertet fortsatte å banke og røngten av lungene viste at de fremdeles var like hele. Så det endte heldigvis med at jeg kunne gå etter noen timer...
Da jeg kom hjem følte jeg meg veldig sliten. Fikk vondt i hodet, var litt kvalm og følte meg varm, så jeg gikk å la meg. Etter å ha spist paracet og sovet en stund gikk ting ganske mye bedre! Veldig bra faktisk! Så nå kan jeg ikke si jeg føler noe annet enn bittelitt i lungene, som om jeg har innhalert for mye oksygen eller noe :P
Jeg var svært heldig! Det værste som kunne skjedd (slik jeg har forstått det), er at lungene ble så fulle av luft at de rett og slett pungterte. Da ville det blitt svært vrient å puste, og jeg ville kastet opp blod. Jeg veit ikke så mye mer enn det, men mulig det var mulighet for lammelse også. Aner ikke. Uansett takker jeg Gud for at ting gikk så bra! Dykkeren fulgte meg hele tiden. Han insisterte også på å betale regningen jeg fikk av sjukehuset. Det var jo på en måte greit, siden jeg ikke har så mye penger for tiden (selv om jeg fikk veldig dårlig samvittighet). Jeg må rett og slett bare kalle det en erfaring rikere (jeg har vært på sjukehus for første gang!), så lover jeg å passe på å puste ut neste gang.
ps: Til de som lurer, er det ikke farlig å dykke ned og opp med sin egen luft! Det er kun hvis du får ny oksygen under vann at ting kan skjære seg. Ja til fridykking!