Det var nesten litt morsomt:
Som noen vet/har sett, lagde Martin Østby og jeg en "tulledokumentar" sommeren for to år siden. Dokumentaren handlet om en gammel raksting som hadde drept en tysker under krigen. Filmen kalte vi "Mysteriet bak" (fancy?).
Det som skjedde, var at vi la ut filmen på YouTube. Mange rapporterte at de hadde sett den, og ryktene spredde seg om filmen i Rakkestad. I dokumentaren sier vi aldri at alt vi har laga var piss. Og vi presenterte det som om det kunne hendt. Men ei i Rakkestad som hadde en bak i slekta som faktisk het "Hans Jensen" begynte å lure på hva detta var for noe. Ho prøvde å gjøre litt research på arbeidet vårt og ringte til sånn historie-ting for å finne ut mer. De hadde jo selvfølgelig ikke hørt noe, så ho ringte til selveste Calle Larsson i Rakkestad (lokal mediemann som har filmet stort sett alt som er verdt å se i norges mediehistorie) og han hadde heller ikke hørt noe... Faren hennes er en go'mekker nett som han far. De to mekker 2CV sammen. Han hadde nå hørt og sett denna filmen og spurte far min om detta faktisk var sant. Pappa, som visste at alt bare var sprøyt, humret jo og fortalte sannheten.
Jeg har også fått rapport om folk som eier eller kjenner igjen ting som en ser i filmen. Og filmen er vissnok omdiskutert i flere lystige lag.
Det varmer en filmskapers hjerte. Og det at folk skulle tro på vår løgnskap, var jo poenget. Med andre ord er jeg og Martin glade!
31 mars 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar