Ignition - nestenklassikeren

Ignition. Et lite bilspill som kom ut i 1997. Spillet ble utviklet av svenske Unique Development Studios og utgitt av Virgin. Spillet ble vel aldri en kommersiell hit, men vi som fikk anledning til å spille det, glemmer det aldri.

Jeg husker jeg bare hadde tilgang til demoen, noe som kun var en bane, to (eller tre) biler å velge mellom og kun en vanskelighetsgrad. Jeg spilte demoen om og om igjen. Min kjære fetter, Erlend eide hele spillet, men han bodde i Knappstad, som er et stykke unna for en 10-åring. Men de gangene jeg var på besøk, spilte vi så mye vi kunne. Det var fantastisk... For noen uker siden kom jeg på denne lille perlen igjen. Jeg lastet meg på Goolge (hva enn det vil si) og fant frem en DOS-emulator kalt Boxer. Deretter fant jeg en DOS-abandonware-versjon av spillet og installerte det på maskina mi. For første gang hadde jeg tilgang på hele spillet i min egen stue!

Jeg vil påstå at Ignition er en blanding mellom Micro Machines og Death Rally. Det er ingen våpen i spillet, men man kan bruke "boost" for å øke hastigheten betraktelig i et par sekunder. Banene er varierte. De inneholder hopp, hinder i form av traktorer, båter eller snøskred, steiner som knuser bilen flat så du må styre speilvendt, vulkan som spruter lava osv.

 Det er 7 baner i spillet hvor de to siste må låses opp ved å vinne mesterskapet på "Amateur" vanskelighetsgrad. Det kan virke som om de la mest arbeid i de første brettene, for etter hvert blir de mer og mer uoversiktige og "tilfeldige". Med dette mener jeg ikke som i bra, men som i "æch, vi bare lager banen slik, så får vi gjort spillet ferdig i tide." Men det er hovedsaklig kun brettet "Cape Thor" dette gjelder.

Ignition er et spill du prøver, tenker "ok" og legger det fra deg. Litt etterpå tenker du "jeg vil spille igjen" og fra da av er du hektet. Jeg ble helt i ekstase da jeg endelig klarte å åpne det aller siste brettet "Tokyo Bullet" etter mange forsøk. Men det var så værdt det, og jeg kommer stadig tilbake til dette lille fantastiske spillet. De minner meg om de dagene da et bilspill kunne være fulstendig kaos uten stystem. Med andre ord; Ignition anbefales på det varmeste!

Sometimes being too comfortable...

I sommer var vi i bryllup til Stian og Marlen. Et veldig flott bryllup med veldig trivelige folk! Men i løpet av ettermiddagen fant vi ut at vi kanskje er litt for komfortable med hverandre, og kanskje litt for lite sosialt intelligent.

Det hadde seg sånn at vi sto på verandaen i lokalet hvor bryllupet ble holdt. Dette var altså en relativt stor veranda, så det var en god del mennesker på den. Jeg sto å snakket med onkelen til brudgommen, samt noen fettere og annen slekt. Anne sto noen meter lengre bort og snakket med noen venninner. Stemningen var god og praten gikk lett. Plutselig kremter den ene fetteren til brudgommen og forteller meg at buksesmekken min var oppe. Det kom såpass høyt ut at alle som var i nærheten hørte det. Plutselig ble jeg et lite midtpunkt, men prøvde så diskret jeg kunne å dra opp smakken. Det viste seg å være litt vrient, men det var da Anne kom til unnsetning. Ho brøytet seg frem i folkemengden og kastet seg over oppgaven. "La meg gjøre dette". Uten å tenke noe mer over situasjonen, lente jeg meg tilbake på gelenderet og skulle til å la Anne løse problemet for meg.

Idet Anne strakk frem hånda for å stenge åpningen, fikk ho et rask klapp på hånda av onkelen. "Det der gjør du ikke her!" Han var veldig streng i stemmen, men smilte. Plutselig går det opp for både Anne og meg hva som egentlig skjedde, og hvor feil dette måtte ha sett ut for ALLE andre enn oss. Anne knekker sammen i latter og krymper til en liten skolejente. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men valgte å la Anne ta på seg skylden. "Hva er det du driver med kjære?! Er ikke det litt upassende?" Som vanlig når Anne blir utilpass begynner ho å unnskylde seg. Jeg ble også ganske utilpass og begynner også å unnskylde meg. Selvsagt på en slik måte at jeg unnskylder kona mi for hennes svært upassende oppførsel. Dette pågår såpass intenst og lenge at onkelen ber oss (hovedsaklig Anne, selvsagt) om å holde kjeft. De hadde fått med seg at vi ikke mente det sånn og så videre, og så videre.

Så der sto vi. Det ble veldig stille, og ingen visste helt hvordan de kunne starte praten igjen. Heldigvis løsnet det etter hvert, og hyggen fortsatte til brudeparet måtte "gjøre et par ærender".

You spent your day with gammel iPhone-trøbbel...

Puh... etter en veldig lang prosess om hvordan jeg skulle fikse mobilen til Anne, er jeg endelig i mål! Det var bare så vidt også!

Vel, det hele startet med at mobilen til Anne Marie, en godt brukt iPhone 3G (iOS 3.1.2) begynte å hoste. Det vil si at den tullet med volumet, slo seg plutselig av og visse andre ting. Alt tydet på at det var softwareproblemer (altså programproblemer), så vi gikk for å formatere den og legge inn alt på nytt. Problemet med en så gammel telefon, er at den ble importert fra USA hvor det kun var AT&T som leverte iPhones. Med andre ord er den lukket for andre oppratører, noe som fører til at man må "jailbreak'e" den for i hele tatt å bruke den.

Greit nok det... Dette har jeg jo drevet med i åresvis og gjort titalls ganger. Problemet var bare det at når jeg hadde jailbreaket iPhonen, hadde den ikke noe ringesignal. Den fungerte som en iPod Touch med andre ord. Vanligvis er det bare å laste ned et lite program på telefonen som heter Ultrasn0w. No prob, gjort det titalls ganger lizm. Men telefonen til anne ville ikke kjøre programmet som lastet ned denne lille pakken. Cydia (som jailbreak-programmet heter) frøys alltid på "loading data"-skjermen.

Jeg begynte å bli desperat, så jeg googlet og leste som en hest på nettet. Jeg prøvde å reformatere den sikkert 5-6 ganger for å sjekke om det funket neste gang. Jeg "hacket" (ta det rolig. Bare via SSH eller USB-kabel med iphone explorer) meg til telefonens systemfiler og slettet en hel rekke filer som vissnok skulle gjøre Cydia buggy. Problemet var at med en gang jeg startet Cydia igjen, ble disse filene lastet ned. Og selv om jeg klarte å unngå dette, trengte plutselig telefonen noen fancy filer jeg ikke kunne få lastet inn.

Jeg prøvde å installere Ultrasn0w "manuelt" ved å legge den i en "autoinstall"-mappe i systemfilene som vissnok skulle fikse biffen. Det funket ikke, så jeg prøvde å installere disse fancy-filene på denne måten også. Nope.

Jeg hold på og holdt på med slike løsninger. Lagde det ene custom firmware etter det andre. Den ene mer håpløs komplisert enn den andre. Jeg forsøkte meg på et veldig enkelt jailbreak-program som heter Blackra1n, men akkurat det samme skjedde igjen. Cydia hang seg. Som et siste forsøk tenkte jeg å prøve med noen andre alternativer enn Cydia. Blackra1n gir mulighet til å installere en "konkurrent" som heter Rock. Kanskje den kunne legge til repositories (internettadresser med tilgang til programmer man kan legge inn på telefonen via da Cydia eller i dette tilfellet Rock). Jeg åpnet valgalternativene på telefonen og fikk opp "Cydia", "Rock" og noe som het "Sn0w". Jeg visste at "Icy" er en annen konkurrent til Cyda og Rock, men Sn0w hadde jeg ikke hørt om. Da jeg leste beskrivelsen, sto det nettopp det jeg ville høre; gir mulighet til å bruke telefonen mot andre oppratører enn den låste. Med andre ord klikket jeg bare på "install"-knappen og vips hadde jeg full telefondekning. Så utrolig enkelt, men typisk nok det ALLER siste jeg kunne komme på!

Nå veit faktisk fremdeles ikke om man kan legge inn repo i Rock og laste ned Ultrasn0w, men det trenger jeg heller ikke å vite. I hvert fall ikke før neste gang...

Åh, hvor jeg liker Blackra1n. Skal du noen gang jailbreak'e en iPhone 3G med iOS 3.1.2 bør

du vurdere denne løsningen.