Ignition - nestenklassikeren

Ignition. Et lite bilspill som kom ut i 1997. Spillet ble utviklet av svenske Unique Development Studios og utgitt av Virgin. Spillet ble vel aldri en kommersiell hit, men vi som fikk anledning til å spille det, glemmer det aldri.

Jeg husker jeg bare hadde tilgang til demoen, noe som kun var en bane, to (eller tre) biler å velge mellom og kun en vanskelighetsgrad. Jeg spilte demoen om og om igjen. Min kjære fetter, Erlend eide hele spillet, men han bodde i Knappstad, som er et stykke unna for en 10-åring. Men de gangene jeg var på besøk, spilte vi så mye vi kunne. Det var fantastisk... For noen uker siden kom jeg på denne lille perlen igjen. Jeg lastet meg på Goolge (hva enn det vil si) og fant frem en DOS-emulator kalt Boxer. Deretter fant jeg en DOS-abandonware-versjon av spillet og installerte det på maskina mi. For første gang hadde jeg tilgang på hele spillet i min egen stue!

Jeg vil påstå at Ignition er en blanding mellom Micro Machines og Death Rally. Det er ingen våpen i spillet, men man kan bruke "boost" for å øke hastigheten betraktelig i et par sekunder. Banene er varierte. De inneholder hopp, hinder i form av traktorer, båter eller snøskred, steiner som knuser bilen flat så du må styre speilvendt, vulkan som spruter lava osv.

 Det er 7 baner i spillet hvor de to siste må låses opp ved å vinne mesterskapet på "Amateur" vanskelighetsgrad. Det kan virke som om de la mest arbeid i de første brettene, for etter hvert blir de mer og mer uoversiktige og "tilfeldige". Med dette mener jeg ikke som i bra, men som i "æch, vi bare lager banen slik, så får vi gjort spillet ferdig i tide." Men det er hovedsaklig kun brettet "Cape Thor" dette gjelder.

Ignition er et spill du prøver, tenker "ok" og legger det fra deg. Litt etterpå tenker du "jeg vil spille igjen" og fra da av er du hektet. Jeg ble helt i ekstase da jeg endelig klarte å åpne det aller siste brettet "Tokyo Bullet" etter mange forsøk. Men det var så værdt det, og jeg kommer stadig tilbake til dette lille fantastiske spillet. De minner meg om de dagene da et bilspill kunne være fulstendig kaos uten stystem. Med andre ord; Ignition anbefales på det varmeste!

You spent your day making a game!

Den siste tiden foran TV'en har gått med til Little Big Planet 2, videreutviklingen av det første fantastiske plattformspillet. I eneren kunne man lage egne brett, men i toeren kan man lage egne spill!

Jeg bestemte meg for et konsept jeg ville lage, og hoppet rett i det. Det finnes en god del guider og hjelp på nett (takk lbpcentral.com), men det aller meste fant jeg ut selv.

Så nå kan jeg stolt presentere spillet "Little Big Chopper - Lvl.1" som er et helikopterspill i ekte chopper-style. Oppgaven din er å komme seg til målstreken med mest mulig poeng. Man kan samle poeng underveis, men det er også en timer som gir poeng etter hvor rask du er å komme i mål.

Man må ikke treffe noen av veggene, siden de skader helikopteret. Heldigvis kan man bumpe borti de 4 ganger før helikopteret blir ødelagt. 

Jeg har aldri spilt et enkelt chopper-spill, så dette kunne ikke være noe unntak. Derfor er banen litt vanskelig, men desto morsommere å prøve, feile og finne den beste veien.

Dette er da første brett i en serie jeg kan lage nye baner ganske enkelt. Nå er mekanikken satt, så det er bare å tegne opp nye verdner. 

Så har du Little Big Planet 2; sjekk ut "Little Big Chopper - Lvl.1"!

You spent your day playing hacking games!

Da jeg startet på Sygna i 2003, husker jeg at Knut Håvard hadde et spill som het "Blue Sky: Acceptable Casualities". Spillet var noe jeg aldri hadde sett før, nemlig et "hacke-spill". Det gikk ut på å skrive kommandoer, finne ip-adresser og hacke seg innpå servere, nettverk og bankkontoer for å utføre forskjellige oppdrag. Ofte basert på virkelige hacke-hendeler... Jeg aner ikke hvor realistisk spillet virkelig er, men man føler seg virkelig som et datageni der man sitter å skriver (og memoriserer) kommandolinjer mens man unngår å bli sporet opp av it-folka. Det var utrolig nervepirrende, actionfyldt (tro det eller ei!) og ufattelig spennende!

Den siste tiden har jeg lekt meg litt med gamle, nostalgiske spill og i dag kom jeg på gode gamle "Blue Sky: AC". Spillet ble bare utviklet til PC, men da jeg søkte litt viser det seg at selskapet bak spillet, Exosyphen studios har laget en rekke flere spill etter BS:AC. Det aller nyeste spillet heter "Hacker Evolution Untold" og fungerer så å si på samme måte som Blue Sky, men (slik jeg ser det) er det enda bedre! En mer spennende historie som tar for seg mer konkrete ting, man kan oppgradere maskina, nettlinja osv. Spillet er selvfølgelig ingen grafisk bombe, men det hadde fungert akkurat like kult i ms-dos om det skulle være. Kjernen bak er hva men gjør, pusslespillet og hvordan man skal klare å komme seg forbi all krypteringene, passordene, brannmurene osv.

Jeg her herved en hobby-hacker, og jeg liker det!

Exosyphen studios har også laget spill til både android og iphone (ipod touch).

Game Dev. Story

Utvikler: Kairosoft Co.,LTD
Plattform: iPhone, iPod, iPad
Pris: ca. 21,-
Link

Jeg kom over en artikkel med et bilde som inneholdt teksten "Game Dev Story" soon to iOS. "Hmm.. Kul idé," tenkte jeg og bestemte meg for å sjekke ut spillet når det kom. Det har jeg gjort, og for å si det sånn; det er en grunn til at spillet ligger på top 25 lista på app store etter bare noen dager ute i offentligheten.

Spillet er et spill som omhandler det å lage spill, enkelt og greit. Men blir satt i daglig leders stol, og må korrigere, ansette, lansere og sørge for at spillene dine blir både bra og godt mottatt. Etter hvert vokser studioet ditt, og du kan ansette fler, bruke mer penger på reklame, flinkere utviklere, samt trene dine gamle veteraner. Mellom utviklingen må man ta på seg oppdrag for å tjene finansieringspenger og få erfaring. Etter hvert som tiden går, blir nye konsoller og plattformer utviklet og det er din oppgave å følge med på markedet og hva folk vil ha. Lager du det samme hele tiden, mister du fans. Er spillet en blanding mellom to sjangere som virkelig ikke passer sammen, er det også fort gjort å feile, så det gjelder å holde tunga rett i munn til tider.

Grafikken er utrolig enkel, men likevel søt og sjarmerende og fungerer utmerket. Spillet kan muligens virke litt mye på en gang i første gjennomspilling, men etter litt forstår man alt man kan gjøre, og innser at ting er ganske enkelt.

Dette er et spill du egentlig bør passe deg for, nettopp fordi det er så avhengighetsskapende. Forrige gang jeg fikk denne følelsen av et spill, var med "Jones in the Fast Lane". På mange måter kan dette ligne litt. Det er forsåvidt tekstbasert da det ikke er noen direkte kontroll over karakterene, men likevel føler du nesten at du kjenner de stakkarene som jobber dag ut og dag inn for at spillet ditt skal bli godt mottatt.

Det var gjennom andre gjennomspilling jeg virkelig koste meg. Hver runde tar kanskje 5-6 timer, men likevel er hver runde veldig forskjellige.

Game Dev. Story er et spill jeg sterkt vil anbefale. Det er utrolig morsomt og kreativt og vil uten tvil underholde det i mange timer. For prisen på 21,- er det ingenting som bør hindre deg i å sjekke ut Game Dev. Story!

Machinarium, et spill du aldri vil glemme.

Utvikler: Amantina-design
Plattform: Flash-basert (PC, Mac, Linux)
Pris: ca. 130,-
Link

I helga har jeg spilt gjennom det kanskje mest fantastiske spillet hittil i min spillkarriere! Machinarium. Tjekkiske Amanita-designs (indie-utvikler) aller første "full-length game."

Machinarium er et såkalt "pek og klikk-spill," og vil definitivt være det beste eventyrspillet du vil spille dette tiåret. Det er helt uten tale og baserer seg på tegninger og enkle lyder når det kommer til kommunikasjon karakterene mellom. Vanskelighetsgraden varierer underveis, men sitter du fast kan du alltids spille gjennom et minispill og åpne boken med alle hemmelighetene. Heldigvis er det aller meste ganske logisk hvis man tenker seg om, og du blir ofte imponert over deg selv når du finner ut ting uten hjelpemidler.

Du følger en søt liten robot på hans reise om å stoppe en forferdelig katastrofe og samtidig redde sin utkårede fra fangenskap. Spillet baserer seg på å løse gåter, minispill (et par retrospill har også klart å snike seg inn) og hovedsakelig hjelpe forskjellige karakterer.

Følelsen du får mens du spiller er noe man skal leite lenge etter. De fantastiske tegningene med alle de små detaljene skaper en fantastisk postapokalyptisk stemning du skulle ønske fantes. Du føler virkelig for karakterene i historien, selv om de kun har små mål som å finne olje til et knirkende bein eller få knappene til saxofonen tilbake. Musikken utfyller perfekt og varierer mellom ambient lyd til vakre små melodier du sitter å nynner med på.

Det beste er at spillet er flash-basert og er derfor "åpen" for alle plattformer. Så om du har Playstation, PC, Mac eller kjører linux, kan du nyte dette fantastiske spillet!

Sjekk ut demoen eller kjøp spillet på Machinariums nettside.

GeoDefence - tower defence for de avanserte

Utvikler: Critical Thought Game
Plattform: iPhone/iPod Touch
Pris: 11,-
Link

Mens de fleste tower defence-spillene er spill man legger seg tilbake, slapper av og spiller er GeoDefence tower defence-spillet for de avanserte. Spillet er så vanskelig at fansen gikk så langt som å kreve å se kildekoden til den ene bygningen for å skjønne hvordan spillet fungerer. Med simplisitet i neon-drakt tar GeoDefence deg med på en opplevelse som fanger deg uten å slippe på en god stund.

Målet med GeoDefence er å hindre diverse "creeps" å komme seg fra A til B. Du må plassere bygninger taktisk for å ødelegge de forskjellige fiendene før de tapper deg for et liv hver. Noen creeps er veldig raske, men tåler nesten ingen ting. Andre er treige, men veldig seig-livet. En god blanding mellom disse og du må virkelig tenke hvordan du vil prioritere.

Du har fem bygninger til rådighet. Det første er et vanlig skytetårn. Når fiendene kjører forbi tårnet skyter de kort, tar relativt lite liv, men jobber veldig raskt. Avstanden tårnene kan skyte kan oppgraderes underveis for valuta man vinner ved å ødelegge en fiende. Det neste er et beam-tårn. Det har ganske lang rekkevidde og skyter en lang stråle. Hvis man plasserer den foran en fiende, vil den skyte gjennom fienden og treffe alle som er bak også. Denne er svært effektiv ved lengre strekninger osv. Tredje er rakettårn. Den skyter ikke spesielt ofte, men når den skyter tar den svært mye liv. Fjerde er en sinke-bygning. Sett denne ved veien og alle som kommer i nærheten vil gå saktere, noe som gjør det enklere å ta mer liv. Oppgraderes bygningen blir den desto sterkere og veldig nødvendig i de fleste tilfeller. Den siste bygningen er den mest mystiske. Den samler opp partikler fra eksploderende fiender og bruker den til å "booste" opp de andre bygningene. Derfor er det viktig å plassere disse et sted hvor mange creeps dør. Et vanlig skytetårn kan bli veldig sterkt om det er tilkoblet denne bygningen. Et slikt hus kan være eneste vei til suksess.

Nettopp fordi brettene er så vanskelige, vil du prøve igjen. Vanligvis gir man lett opp, men på en eller annen måte motiverer GeoDefence deg til å prøve igjen, finjustere enda litt mer på taktikken og gi alt.

I ettertid har det kommet en oppfølger som fungerer på en litt annen måte GeoDefence Swarm jobber i ruter i stedet for på veier, men er definitivt (om ikke mer) vanskelig nok.

Vil du ha et spill som er enormt avhengighetsskapende, utfordrende, oversiktlig og nervepirrende er GeoDefence et spill du lett vil like.

N.O.V.A - Near Orbit Vanguard Allience - Håndholdt Halo

Utvikler:
Gameloft
Plattform:
iPhone/ iPod Touch
Pris:
39,-
Kjøp

N.O.V. A, eller Near Orbit Vanguard Allience som det egentlig heter, er Gamelofts svar på Halo-serien til Xbox. Få spill har fått like mye hype som da Gameloft annonserte spillet med en demo under Apples keynote i september 2009. Spillet presser grensene for hva man tror man forventer av et telefon (ipod)-spill.

I NOVA spiller du som Karl Wardin, en ex-rom marine som har blitt sendt for å investigere noen merkelige utenomjordiske aktiviteter. Jorda er tom for ressurser, og folk bor i kolonier i verdensrommet. Alt går galt, og du står midt i det med noen våpen til rådighet. Et klassisk spill-plot med andre ord. Det er vel ingen hemmelighet at historien i NOVA ikke er dens sterkeste side, men den fungerer greit nok. Heldigvis har spillet mer å by på. Som tidligere nevnt er grafikken noe man fort legger merke til, og man glemmer fort at man sitter å spiller på en telefon eller ipod.

Gameloft har lånt mange elementer fra nyere spill, og det fungerer. Man vet alltid hvor man skal gå, siden det i midten av skjermen er en pil som peker retningen man skal. Helsen måles i et skjold. Mister man skjold, er det bare å finne dekning og vente et par sekunder til skjoldet er fulladet igjen. Kontrollen fungerer overraskende godt. Mange mener Apples platform er vanskelig til FPS-spill, siden den ikke har noen knapper. Gameloft har løst dette på en elegant måte, og får gameplayet til å gå flytende uten for mange frustrasjoner.

Begynnelsen av spillet føles litt tomt. Jeg følte jeg gikk inn i et rom, så kom det fiender. De drepte jeg, for så å gå inn i neste rom hvor det også kom fiender. Heldigvis tar spillet seg opp etter hvert, og miljøet åpner seg. Flere oppdrag kommer og ting føles mye mer komplekst. Man møter folk som sender deg videre til de neste, og slik fortsetter det. Underveis møter man på sterkere fiender, bosser og diverse minispill. Det mest brukte minispillet er et speilspill man må gjennomføre for å åpne esker. Disse blir mer og mer kompliserte utover i spillet, men aldri så kompliserte at de er frustrerende.

NOVA er et spill man husker etter å ha spilt det. Scener der man går aleine i en snøstorm med kun små røde lys som navigasjon eller da man sitter på en bil og bemanner en turret er noe ikke alle mobile spill har. På toppen av det hele kommer NOVA med en enestående multiplayer-del hvor fire spillere kan spille mot hverandre, enten via bluetooth, lokal wifi eller online.

Alt i alt vil jeg si NOVA er et svært vellykket spill med god underholdningsverdi. Singleplayerdelen er akkurat passe lang nok, spillet er fullt av action, variasjon og utfordringer og når man kan komme tilbake og spille på nett i etterkant har Gameloft laget en liten klassiker.

Sleep Cycle Alarm Clock - kartlegger søvn og vekker riktig

Utvikler:
LexWare Labs AB
Plattform:
iPhone/ iPod Touch
Pris:
6,- (salg)
Kjøp

Alle iPhones har jo innebygd accerelometer. Mange utviklere bruker denne til f.eks. spill hvor man kan tippe på telefonen for å styre til høyre eller venstre. Eller helle på telefonen for å trille en ball gjennom en labyrinth.

LexWare Labs AB derimot har brukt dette på en ganske ny og genial måte! De har laget et program som heter "Sleep Cycle Alarm Clock".

Dette er altså et program som overvåker alle bevegelsene du gjør i løpet av hele natta. Ved å legge telefonen ved siden av puta med skjermen ned (og laderen i), fanger telefonen alle bevegelsene man gjør via nettopp accelerometeret. Så logger den natta, og lager grafer og sånn. Det kuleste med den, er at den er en vekkerklokke. Den vekker deg ikke bare til et bestemt tidspunkt, men når du er i en søvnfase det lønner seg å våkne i. Med andre ord våkner man ikke og er like trøtt! Jeg skal bruke dette programmet hver natt de nesten ukene, så får vi se om dette funkerer like bra som alle sier den gjør. ;)

Slik ser programmet ut, og her er min første sove-graf:

Sleep statistics for 08 - 09 jan. (lør.).

Went to bed / woke up: 02.49 / 10.05 (offda..)
Total time: 7h 15m

 Med andre ord sovna jeg med en eneste gang, sov dypt, men vrei meg ganske mye rundt klokka fire.

Final Fantasy VII

Utvikler: Square
Publisher: Square, SCE (US, EU), Eidos (PC)
Platform: Playstation
Sjanger: Role Playing Game
Utgitt: 1997

Final Fantasy VII er spillet som endret RPG sjangeren til slik vi ser den i dag. Med banebrytende spill som Final Fantasy IV, V og VI tok Final Fantasy VII hoppet inn i en ny dimensjon, bokstavelig talt. Spillet er det første i serien som ble utviklet i 3D. Square gikk fra Nintendo til Sony grunnnet "kreativ hindring" da de mente Nintendos nye konsoll Nintendo 64 ikke var sterk nok til å kjøre hva utviklerne ville lage. Final Fantasy VII hadde over 150 ansatte under produksjonen og var på sin tid det største spillet som hadde blitt laget. Spillet hadde bakgrunner som var forhåndsrendret til å se utrolig pent ut, og karakterer som kunne bevege som rundt på bildet. Kampene var i full 3D, og satt en ny standard for playstation da spillet kom.

Historien i Final Fantasy VII blir fremdeles regnet som beste spillhistorie gjennom tidene. De fleste hardcore Final Fantasy-fans mener dette spillet er det beste i serien så langt. I hvert fall har spillet det mest omfattende universet.

I seinere tid har det blitt utviklet flere spill i forbildelse med tiårsjubileet til spillet. FFVII: Dirge of Cerberus (PS2), FFVII: Before Crisis (mobil, kun utgitt i Japan) og FFVII: Crisis Core (PSP) ble sluppet i løpet av 2007 (i Japan. 07-08 i resten av verden). Filmen Final Fantasy VII: Advent Children ble også laget, en helaftens film med de kjente karakterene i hovedrollen.

Det dukker stadig opp diskusjoner om Square-Enix har planer om å lage en "remake" av Final Fantasy. Det støtste hintet så langt er kanskje slutten av FFVII:CC som starer slik det originale Final Fantasy VII starter, men med ny grafikk, hvor plutselig teksten "too be continued in Final Fantasy VII" slutter spillet. Hvis jeg skal anbefale alle et spill å spille i løpet av livet, må det bli dette spillet. Min absolutt favoritt så langt, ved siden av Final Fantasy IX.

Half Life

Utvikler: Valve Software
Publisher: Sierra Entertainment/ Electronic Arts
Platform: PC/Playstation 2
Sjanger: First Person Shooter
Utgitt: 1998

Det første Half-Life spillet var spillet som definerte førstepersons skytespill slik vi spiller de i dag. Riktignok fantes det en rekke skytespill før HL kom på banen, men ingen var like enkle å spille, underholdende og nyskapende.

Vi blir satt i beina til Gordon Freeman, en fysiker klarer å overleve et forsøk som gikk veldig galt ved Black Mesa. Forsøket åpner en portal til en annen planet, og forskjellige skapninger får tilgang til vår verden. Det er opp til Gordon å løse problemet, og prøve å overleve.

Spillet hadde fancy grafikk, var lett å styre, fete våpen, romvesner og skremselsmomenter. Spillet vant 51 "games of the year"-priser og solgte over 8 millioner kopier. Flere tillegspakker ble laget, bl.a. Blu Shift, Opposing Force og Counter Strike. I 2001 portet Gearbox spillet til Playstation 2. En versjon til Dreamcast og Mac ble også laget, men ble aldri sluppet.

I senere tid har oppfølgeren Half-Life 2 kommet samt episodene Half-Life 2: Episode 1 og 2.

Syndicate

Utvikler: Bullfrog
Publisher: Electronic Arts
Platform: PC
Sjanger: Strategy
Utgitt: 1993

Åh! Syndicate! Det var tider det. Fire mystiske personer blir tatt med tvang og omgjort til cyborger. Man kan kjøpe nye deler til kroppen, nye våpner og nye gadget som gjør oppdragene lettere. ..eller man kan bare skrive inn "to the top" som company name, og gjør som du vil.

Disse styrte man ved å klikke de rundt på skjermen. Hver bane hadde ett eller flere oppdrag som måtte utføres uten at alle døde. Men hvis noen døde, kunne man bare kjøpe en ny person. Jeg husker gadgets som hjernevasker, flammekaster og mini-gun. Hærlig! Så husker jeg at politiet alltid ødelagte morroa. Men jeg klarte som regel å sprenge toget før de kom. Gode minner fra det spillet altså!

Pokémon Red/Blue/Yellow

Utvikler: Game Freak
Publisher: Nintendo
Platform: Game Boy
Sjanger: Role Playing Game
Utgitt: Mai 1999

Man kan si mye om Pokémon, men at den var nyskapende og spennende idet den kom, kan ingen si noe på! I ettertid har skaperne prøvd å melke kua til døde, men noe bra har faktisk kommet ut av serien. For eksempel det/de første spillet til game boy.

Du ble satt i skoene til en helt fersk pokémon-trener. Man velger seg ut en pokémon, og starter eventyret med å samle alle de 150 (151) dyrene. Et veldig enkelt konsept som stjelte mye fra lignende spill, perfeksjonerte måten spillene var bygd opp. Med få dødpunkter, godt utvalg av pokémon og muligheten til å koble seg opp mot en venn, for så å bytte pokémon sørget for at spillet solgte over alle forventinger. Smarte som utviklerne var, lagde de to versjoner hvor hver av spillene manglet ti (eller fler) av de pokémonene som var i den andre versjonen. Slik solgte de mer. Dette har de fortsatt med videre i spillene "Gold, Silver og Crystal (Game Boy Color)", "Ruby og Sapphire (Game Boy Advance)" "Diamond og Pearl (Nintendo DS)".

Street Fighter II

Utvikler: Capcom

Publisher: Capcom
Platform: Samtlige (liste)
Sjanger: Fighting
Utgitt: Juli 1992

Før Street Fighter II fantes det ingen slosspill. Eller... det fantes, men de var i en helt annen verden. Selv om det første spillet var ok, tok toeren nivået til dit vi er i dag. Med banebrytende grafikk, åtte spillbare karakterer, hurtig action, knappe-kombinasjoner, strategi og en vanskelighetsgrad man skal lete lenge etter ble dette et spill gamere fremdeles spiller i mesterskap.

Capcom har vært flinke til å melke denne kua. MedStreet Fighter II Turbo, Champion Edition, Hyper Fighting, The New Challengers, Hyper Street Fighter II - Anniversary Edition med fler, er det få som eier alle versjonene av dette spillet. Det nyeste er "Super Street Fighter II Turbo HD Remix" til Playstation 3 og Xbox 360. Snart kommer også Street Fighter 4, etter en nesten hemmelig utgivelse av treeren i 1997.

Super Mario Bros. 3

Utvikler: Nintendo EAD
Publisher: Nintendo
Platform: Nintendo Entertainment System
Sjanger: Action-Adventure
Utgitt: August 1991

Super Mario 3... Trenger jeg egentlig å si noe mer? Sammen med Jesus og Mikke Mus er vel Mario den tredje mest kjente figren/personen i historien. Mens spill nummer to ikke ble en like stor hit som eneren, tok treeren verden med storm, og det med god grunn. Super Mario Bros. 3 blir regna som det mest perfekte platformspillet i historien, ja, kanskje det beste spillet noen sinne!

Man tror det kanskje ikke, men SMB3 har faktisk en historie! Mario and Luigi blir sendt på et oppdrag for å redde de sju kongene av de sju verdnene som er nabo til Mushroom Kingdom. Hver av kongene har mistet sin tryllestav som er stjålet av en av ungene til Koopa. Koopa Kids (som de heter) har forvandlet seg til forskjellige dyr, og det er Mario og Luigis oppgave å komme seg til hver av verdnene, møte Koopa ungen og skaffe tilbake tryllestaven. Men det Mario og Luigi ikke veit, er at Bowser har planlagt dette for å gjøre rørleggerne opptatt men han kidnapper Princess Toadstool...

Hvis man sammenligner det første Super Mario Bros. spillet til NES med dette spillet, kan lett skjønne at spillet satt en ny standard for bransjen. Fra å være flatt og enkelt til å være fargesprakende morsomt design man aldri gikk lei av! Musikken brukte pipelydene for hva de var verdt, og folk går fremdeles rundt å nynner på temalåtene.

Det som gjorde SMB3 så utrolig morsomt, var muligheten til å bytte egenskaper. Man kunne nå både skyte, svømme, fly og sveve, samt bruke power-ups som stjerne, den kjente soppen eller en stor grønn støvel! Nesten alle har spilt Super Mario Bros. 3, men ikke alle har runda det. De fleste av oss fant vel ut hvordan man brukte tryllefløytene, og dro rett til den åttende verdenen, siden spillet ble ganske krevende etter hvert. Da gikk de glipp av ganske mye. Hver verden hadde sine særpreg. Ørkenverden hadde den forferdelig skumle sola, "store-verden" hadde de gedigne soppene mens vannverdenen hadde den store skumle fisken som alltid spiste deg.

I senere tid har spillet blitt utgitt flere ganger. Første gang var en remake til Super Nintendo Entertainment System (SNES) hvor den var inkludert i en pakke med alle andre tidligere Mario-spill. I ettertid har spillet også kommet til Game Boy Advance og Virtual Console til Wii.

Er du ute etter et spill man aldri blir lei, et spill som hele tiden byr på nye utfordringer samtidig som det belønner deg, et spill som fremdeles er like morsomt å spille som da det kom ut? Da er tidenes klassiker Super Mario Bros. 3 noe for deg.

Vagrant Story

Publisher: Square
Platform: Playstation
Sjanger: Role Playing Game
Utgitt: Juni 2000

Vagrant Story var en sjult skatt som aldri ble ordentlig funnet. Til tross for strålende kritikker solgte ikke spillet veldig mye. Spillet er ikke alt for lett å få tak i, og mange anser spillet som et samleobjenkt.

Spillet tar plass i samme verden som Final Fantasy 12 (heldelser fra spillet blir faktisk nevnt flere ganger i FF12), Final Fanasy Tactics og Final Fantasy Tactics Advance (og A2), nemlig Ivalice. Hovedpersonen heter Ashley Riot som er en agent under "Riskbreaker" rangering. Han er nødt til å dra til Leá Monde for å undersøke sammenhengene mellom en en kult-leder og en eks-parlament-medlem. Ashley blir anklaget for å ha drept Duke Bardorba, kult-lederen, og spillet tar for seg hendelsene som skjedde en uke før mordet.

Svært ulikt Square handlet ikke spillet om relasjoner med andre personer. Spillet har ingen butikker, og fokuserer heller på våpen, modifikasjoner av våpen, pusslespill samt en del strategi. I stedet for kun å velge kun "attack," som i lignende spill, fikk man mulighet til å angripe forskjellige deler av fienden. Det var ikke sikkert hodet var det svakeste punktet, noe som ga større utforinger strategisk. Man hadde også kun et område rundt seg hvor man kunne nå fienden. Hvor stort området var, kom an på våpenet. En arbrøst kunne angripe lengre enn et kort sverd.

Med in-game cutscenes* lignende hollywood filmer, reflekterende lys på karakterene, realistiske animasjoner og alt i full 3D var grafikken i Vagrant Story langt forran sine konkurrenter på den tiden. Spillets alvorlige tone ble godt reflektert i musikken, og under cutscenes fungerte den på samme måte som filmmusikk.

Det hender at jeg tar frem spillet og setter det i playstation min for å mimre litt til gamledager. Enda lettere er det å spille på PSPen min, hvor jeg også har det. Jeg husker jeg digget spillet da kammeraten min fikk det da vi gikk på ungdomsskolen, og jeg husker at jeg fremdeles liker dette lille mesterverket.


*in-game cutscenes er filmsnutter laget med spillets egen grafikk. Altså ikke rendret ut på forhånd som en film.

Shadow of the Colossus

Utvikler: Team Ico
Publisher: Sony Computer Entertainment
Platform: Playstation 2
Sjanger: Action-Adventure
Utgitt: Februar 2006

Dette spillet endret synet på hva et spill kan være. I stedet for å bruke masse tid og energi på å forbedre karakteren din, kjøpe våpen, spille på lag og alt det der, fokuserte de på noe helt annet. Man ble satt i rollen til en mystisk gutt uten noen forhistorie, navn eller noe vi kunne relatere oss til. Han har en svært trofast hest, sverd og en bue. Ikke noe mer, ikke noe mindre. I begynnelsen av spillet blir man presentert en hvitkledd jente. Ho er enten død eller bevisstløs. Gutten får høre av en gudestemme at han er nødt til å ta ned 16 forskjellige kolosser for å redde jenta han elsker. Og slik starter eventyret.

Mye av spillet går rett og slett ut på å finne kolossene. Det er ingen andre dyr man kan sloss mot, ingen fiender. Kun deg, hesten din, naturen og veien til neste kjempe. Noe som kanskje høres kjedelig ut, er tverdt det motsatte. Spillet er så vakkert at man fryder seg når man rir over rike enger, frodige sumper og tette skoger mens man nyter de forskjellige atmosfærene spillet har. Som kompass bruker gutten sverdet sitt, som reflekterer solstrålene (hvis du er i sola) slik at de lyser i retningen du skal. En enkel, men genial løsning i en så stor verden.

Når man endelig kommer frem til kolossen, må man finne en måte å ta den ned på. Flere er så enorme, at man knapt klarer å se hodet på toppen. En koloss fungerer som en bane i seg selv. Hver er laget slik at man må bruke nye teknikker for å komme seg til de svake punktene. Du kan klamre deg fast i hår, kanter eller andre ting og prøve å nå forskjellige svake punkter uten å bli kastet av en illsint koloss. Når man endelig setter sverdet for siste gang inn i kolossen, og den detter livløs om, kjenner man en mestringsfølelse av å ha klart det umulige. Samtidig litt dårlig samvittighet av å måtte "ta et liv".

Lyden og musikken passer perfekt til bildet. Musikken er helt fraværende når man rir gjennom landskapene. Det eneste man hører, er vinden, deg og hesten din. Når man nærmer seg kolossen begynner musikken, som er like mektig som kolossen selv. Og når målet nærmer seg, skiftes musikken til å bli enda mer dramatisk.

Dette spillet er en god definisjon på at spill kan være kunst. Alle de smådetaljene som at du plyster på hesten din når den er langt unna, men snakker til den når den er nær. Værendringene som skifter fra stekende sol i ørkenen til piskende regn ved en skog. At det faller jord fra taket i en hule når kolossen tramper i bakken, at pilene blir sittende i huden når du treffet, at karakteren mister balansen hvis bakken rører på seg eller svimer av en stund hvis han blir truffet hardt. Jeg husker jeg rei gjennom en ørken før jeg stoppet ved en oase. Jeg gikk av hesten og så meg litt rundt. Plutselig ser jeg hesten gå ned til vannet og begynne å drikke. Slike ting. Det er det jeg elsker med dette spillet. Så minimalistisk, men samtidig så utrolig rikt! Et spill man husker resten av livet når man først har prøvd det selv.

Her er et klipp av hva jeg snakker om.

Bra spill - en litt kjekk nærdespalte.

For de som kjenner meg, vet at jeg er interessert i spill, og har vært det siden jeg var liten. De eneste magasinene jeg har brukt penger på opp gjennom tiden er spillmagasiner, hvor jeg kunne lese om de kommende stortitlene, hvordan de ble laget og hvordan det gikk med bransjen. Jeg er også ganske nærd på nett. Det jeg leser/ser videoer om, er stort sett spillbransjen.

Opp gjennom tidene har jeg spilt ganske mange spill jeg har synes vært svært så gode! Så jeg tenkte; "Hvorfor ikke bare skrive litt om de spillene jeg kan anbefale til andre, som kanskje ikke har prøvd de?". Du sitter kanskje der å ler av meg nå, men jeg synes det er morsomt å se hvordan spillmediet har forandret seg enormt de siste ti årene. Så jeg vil i ny og ne skrive om kvalitetsspill som jeg føler har vært med til å bidra til at bransjen har utviklet seg, samt gledet mange gamere gjennom tidene.