Premiedag!

Dagen i dag har vært en av topp 10 dagene i livet mitt altså! Så bra har den vært! :D

Dagen startet relativt tidlig, nærmere bestemt halv 8 fodi vi måtte til skredderen igjen. Da vi dro til byen i går, var ting stengt da og, så vi tok det tidlig i dag, før skolen til Margrete startet.

Da vi kom hjem i 11 tiden, gikk jeg å sov litt. Jeg våknet til en duft av god kyllingmiddag. Det var hushjelpen til Margrete som hadde laget til oss! Vi spiste godt, og gjorde oss klare til det som skulle vise seg å være en fantastisk tur på fire hjul!

Misjonærene Jan Tore og Kirsti har to stk. firhjulinger. Disse fikk vi lov til å bruke da vi skulle kjøre en finfin tur ut i skog og mark. Vi hadde egen guide og leide en ekstra sykkel til Ronny og Audhild. Turen gikk først ut av byen (vi på hver vår sykken bak bilen til Jan Tore), så ut på grusete veier, gjennom jungelnatur og over sletter. Fantastisk! Vi kjørte et stykke, over noen sanddyner og til et vann hvor vi stoppet og bada. Sikker 27 grader i vannet.

Så gikk turen videre i bar overkropp og bløt shorts. Helt fantastisk å kjenne at sykkelen tar deg hvor enn du vil! Det føltes som om ingenting kunne stoppe oss. Den aller beste motoriserte opplavelsen jeg noen gang har hatt altså! Med egen doning som gikk AKKURAT slik jeg ville! Ville jeg sladde, sladdet den. Ville jeg kjøre fort, kjørte den akkurat så fort som jeg ville, og ville jeg komme meg opp bakken, hold den presis det tempoet jeg ville. Perfekt!

Etter turen så sveisen min ENDA værre ut, tro meg! Sand, voks, vann og masse sol. Fancy.

Deilig solvarmet vann! Men litt mye sand i buksa etterpå ;)

Vi stoppet i jungelparadiset til Jan Tore (som hadde dratt i forveien). De har kjøpt en hytte litt utafor byen, og driver å jobber litt med den (eller... andre gjør i hvertfall ;). Der slappet vi av en

god halvtime, drakk Cola og nøyt utsikten.

Misjonærbarna Ingunn og Daniel har mange dyr på hytta. Her er en liten kanin som ligner på et marsvin.

Hytta til Jan Tore og Kirsti hadde henhekøyer og Cola. Alt det man trenger for å slappe av.

Hytta hadde mange fine malerier på veggene, malt av en innleid kunstner.

Da vi kom til asfaltert vei igjen, sa guiden at vi var ferdige. De dro, og der sto vi, Margrete, Livi og meg. Jan Tore var på hytta, Ronny og Audhild hadde tatt taxi, og vi hadde to firhjulinger å levere. Det var ikke annet å gjøre enn å kaste seg inn i den hemningsløse trafikken i Bolivia. Så vi presset oss inn mellom noen biler, og med litt feilplasseringer og litt for mye høflighet, klarte faktisk å komme oss dit vi skulle! Tror det var et morsomt syn å se tre rød-hvite nordmenn som forvirret prøvde å følge trafikken så godt som mulig. Selv om Margrete ikke kunne veien som bukselumma, kom ho på veien sånn litt etter litt. Hehe.

Kameraet til Livi ble ødelagt... Ho tok bilder fra sykkelen mens det støvet veldig.

Da vi kom hjem, var vi temmelig støvete og møkkete, så dusjen var en fantastisk ting.

Etterpå stakk vi på dumbo igjen, og spiste. Nå er kvelden kommet, og vi er veeeeldig slitne. Den truen tok på, med sterk sol og dyp konsentrasjon for å holde seg på veien. Nå er vel egentlig senga neste.

Jeg liker egentlig trafikken her altså. Det er litt sånn "kjør som du vil"-følelse over den. Det er vanlig å bærte før et kryss, slik at de andre kan stoppe uten at dere kjæsjer. Skal man kjøre tomgang, må nødblinken på, i trafikken er det den frekkeste som vinner. De "myke trafikantene" driter vi i. De får komme seg bort på sin egen måte. Ikke noe stopp i hvertfall, da blir det heller påkjørsel. Hehe. Likevel funker det veldig bra! Folk kjører ok biler, og ikke alle har masse riper og sånn, og selv om mange blir påkjørt, finnes det folk i byene. Hehe.

Cola er en ganske vanlig ting i Bolivia altså! Jeg har aldri drukket så mye cola på så kort tid i hele mitt liv! Alle drikker Cola, hele tiden! Liv Irene er jo egentlig cocacoliker fra før da. Margrete har blitt det etter å ha bodd her. Hvis de ikke får Cola, blir de helt fra seg. Hehe. I løpet av en dag kan vi snakke flere liter per person altså. Jan Tore sier han pleier å drikke i hvertfall to liter hver dag. Og Margrete kan ikke huske en dag uten å ha tatt en Cola. Men Colaen her er for det første billig. 3,50 kr på restaurant, og 2 kr i butikken. Dessuten synes jeg (ikke de andre da) at den inneholder mer vann enn colaen i Norge, slik at den blir letter å drikke, og at man kan drikke MYE. Jeg kan lett drikke en liter på styrten her, men aldri i Norge. Jan Tore mener det har noe med varmen å gjøre. Jeg er kanskje enig. Uansett drikker vi MYE cola (men jeg prøver å drikke vann i stedet. Det er sunnere).