Ja, er jeg blitt emo!

I går var det emo-party/innflytingsfest hos en gjeng animatører. Alle var klare for en knallers aften, og jammen ble det det og. :)

Det å bli emo, er en ganske komplisert prosess, egentlig. De fleste googlet sikkert en del på nett for å finne ut hva nettopp emo er og hva det betyr. Tingen er at emo kan være så mangt, men en god ledetråd kan være DENNE filmen. Så ja, jeg var nødt til å gjøre litt research.

Jup! Carl og jeg dro'n helt ut, og kjøpte inn neillakk og hårfarge. Carl hadde aldri farget håret før, men jeg vil påstå at det ble veldig bra! (svart er ikke den værste fargen, egentlig) Jeg fikk låne noen merker til å ha på genseren (av Calla) og tok på meg mine dystreste klær. Etter å ha farget håret, dusjet og skiftet, stakk vi opp til Lea og Ivana som hjalp oss med sminke. Det var litt spesielt, men gjorde oss til en vaskeekte emo. De lakka neilene våre, fikk på eyeliner samt øyenskygge og maskara. Piercing måtte også til (fake vel å merke, for de som lurer).

Fra pus til emo... Værste er jo at Carl ser bra ut. Likte piercingen faktisk.

Lea og Ivana var til stor hjelp på sminke, neillakk og påsying av merker på genseren.

Før vi stakk på emo-festen, gikk vi innom rokken. Der var det live studentradio og venninna til Lea og Ivana skulle ha et innslag. Jeg må inrømme at jeg fikk et par stygge blikk. Og følte meg egentlig litt som en outsider. Men vi fikk ikke bråk ;) Hehe (hadde vel ikke vært noe problem uansett *kremt*)

Etter showet på rokken (som til tider var litt småtvilsomt...) var det å gå til huset hvor titalls svartkledde, negative og sårbare emo-folk satt og sosialiserte seg (aleine?). Mange som virkelig var bra gjennomført, og noen kunne virkelig vært emo på ordentlig. Jeg fikk høre at jeg egentlig burde skifte stil, og en fremmed lurte på om jeg faktisk var emo. Hehe. En morsom kveld!

Her har jeg fått på litt svart leppestift (eller eyeliner og mørk rødfarge på leppene)
Anna og Khim var svært gjennomførte!