Jeg har vært nesten umenneskelig effektiv på jobb i dag, og laget nærmere 10-15 sekunder med animasjon! Wow.. (det er mye altså, for de som ikke veit ;). Etterpå møtte jeg Anne i byen hvor vi stakk og spiste kebab. Stoooor kebab. Altfor stor ;)
For de som har fulgt med, har jeg fått billetter til førpremiere på Killzone 2 på kino i Trondheim. Så jupp! Jeg har spilt Killzone 2, tre uker før det kommer i butikken. Wow. Hehe. Jeg klarte å presse inn Anne, siden Håvard ikke ville være med like vel. Så Anne ble hetende Håvard i dag. Ole hadde fått billett likevel og vi fikk alle gratis brus og popcorn. I salen var det spill på storskjermen, og fem tver nederst hvor man kunne spille uten at alle kunne se om man dugde. Første karen hadde spilt i fem minutter, og det ble trukket en ny til å spille. "Nummer 60! Er nummer 60 her? Nei?" Plutselig hvisker Anne over til meg; "Det er meg! Vil du spille?" Jeg roper ut "Her!" og venter på å få kontrollen i hendene uten helt å tenke over hva jeg hadde takket ja til. Jeg tar tak i kontrollen og blir plutselig dritnærvøs. Sånn skikkelig at hendene mine rister! Det hjelper ikke akkurat på presisjonen på skjermen. Hele salen satt og så på hva jeg gjorde og jeg sugde. Rett og slett. Drit pinlig. Haha! Men det var veldig gøy, og jeg testa ut spillet på en tv nederst etterpå. Til slutt klarte Anne å smiske/flørte til seg en killzone vintage-plakat. Drit kul! Utrolig gøy, for de var egentlig kun til de som hadde forhåndsbestilt spillet, og det var sikkert bare 10 av de. Men "siden Anne var jente" fikk ho en, helt gratis! ...og jeg fikk den i gave idet vi kom ut. Er Anne den beste dama en nærd kan ha eller?! :D
Vi møtte opp med Carl og stakk på klassisk konsert som Kine, venninna til Anne var med på. En strålende konsert faktisk! Vi koste oss.
Etterpå stakk vi på pub og ble sittende å snakke utover kvelden. Kjiipe Torger er helt kake etter en hard arbeidsuke, og ville hjem allerede i halv 11-tiden...
På bussen hjem kommer plutselig ei jente fra folkehøgskolen hvor Knut Håvard gikk på. Ho setter seg i setet ved siden av oss. Jeg sender en liten uskyldig "hei"-melding til Knut, og nevner at jeg sitter ved siden av ho. Plutselig ringer telefonen hennes, og jeg fatter med en gang hva som skjer. Knut sa sikker noe som "jasså, du sitter på bussen?" Så ba han ho sende telefonen til fyren ved siden av ho (som da var meg altså), og plutselig snakket jeg med Knutemann på telefon. Makan til pinlig situasjon, egentlig. Det føltes i hvertfall slik, selv om det var morsomt. Dumme Torgeir, jeg burde jo se det komme...
Nå er det i hvertfall kvelden, og jeg skal sove ut. Chiau!
DET, min venn, var kjempemorsomt:D
SvarSlett