You spent your day looking at a real corpse...

I dag var Anne dårlig, så jeg tok skiftet hennes. Er jo så grei jobb at det egentlig ikke var noe stress i det heletatt.

For litt siden guidet jeg en familie rundt kirken. En av ungene løp bort til en grav og begynte å titte på den. Det var en sånn grav av jern som ligger som en plate i jorden. Ungen roper "Det er masse beinrester her!" Jeg humret litt og spurte, "Er det? Nei, det tror jeg ikke, men i så fall skal jeg ta en titt etterpå." Ungen hadde en eldre bror i 15-års-alderen. Broren gikk bort til graven, tittet ned i sprekken og utbryter "Jo! Det er faktisk knokler og bein her!" Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, og guidet familien videre...

I dag kom jeg til å tenke på hendelsen, og gikk bort til graven for å se om ting stemte. Det viste seg at hele lokket som ligger oppå graven var løst, og kunne taes av hvis ønskelig. Så jeg løftet så vidt på lokken og tittet nedi. Det skulle jeg kanskje ikke gjort, for der var det masse bein og knokler fra 1845 som lå spredd utover i noe som skummelt nok lignet på et menneske. Så jeg ringte sjefen og fortalte om hendelsen. Ho stusset litt over det, men skulle sende beskjeden videre til ledelsen for å få fikset det snarest.

Ellers har Kjetil og Kari Marie kommet tilbake fra Spania. De har nå godt over 60 mil, noe jeg ser på med stor respekt. Ellers er det faktisk ganske deilig å bli vartet opp med fancy middager hver dag. :) Vi har fortsatt litt med bryllupsplanlegging og nyter videre livet på det skytunge vestland.