You spent your smashing your car window.

Etter Amsterdamturen ble vi veldig godt mottatt hjemme i Tussefaret! Vi levde virkelig livets gode dager i Rakkestad også. Mamma disket opp med god mat, Hansi med nærding og Sigve med initiativ til å finne på ting.

På fredagen stakk jeg og Hansi til særp. Vi skulle egentlig se på spill til Hansi, men alt var så dyrt, og ikke så mye spennende, så det ble ikke noe likevel. På kvelden kom Maren og Fredrik på besøk! Vi hadde ost, kjeks og vin-kveld. Utrolig hyggelig.

Lørdagen stakk Sigve, jeg og Hansi på kino og så Prince of Persia. Mamma bestemte at ho og Anne skulle ha jentekveld, noe som forsåvidt var ok.

Søndag skulle bli et lite kapittel for seg selv. Vi skulle ta turen tilbake til Ørsta. Alt så greit ut, helt til vi kom til Espa ved mjøsa. Vi skulle bare en kjapp tur innom bensinstasjonen for å bruke dassen. Jeg sa til Anne at ho måtte huske og låse, og smalt døra igjen. Samme sekund kom jeg på at nøkkelen var inni bilen. Vi hadde låst oss ute. Men vi mistet ikke motet med en gang. Aller først prøvde vi å ringe til Viking. Vi er ikke medlemer, så de sa det ville komme på 3000,- noe som ikke ble aktuelt for å dirke opp låsen. Så vi prøvde selv. Jeg prøvde å dirke opp låsen med en liten ståltrå. Det funker dårlig. Så snakka folk om listene. Det gikk ikke, siden låsen går sidelengs, og ikke opp eller ned som på "vanlige" biler. Anne fant ut at man kunne bende ut vinduet så vi fikk en halv centimeter påning. Der puttet vi alt mulig for å prøve å dra opp låsen inni. Alt endte egentlig med ingenting mer enn riper i lakken. En trivelig kar som viste seg å være brannmann kom for å hjelpe til. Etter mange forsøk fant vi ut at dette ikke ville funke. Vi hadde holdt på i over en time, og ting så dårlig ut. Han foreslo at vi skulle knuse en rute. Jeg tenkte med en gang at det ville bli svært dyrt og komplisert, men bak bakre siderute var det en bitteliten rute. Brannmannen satt en liten dings inntil ruta og trykket på en knapp. Plutselig knuste hele ruta, og vi pelte den fra hverandre. Så kom vi oss inn igjen. Problem 1 løst. Nå har vi altså teipa bilen vår. Endelig er vi blitt litt trailer-trash vi og ;)

Legg merke til den knuste ruta på bilen ;)

Litt ovenfor Lillehammer dukket neste problem opp. Vi stoppet for å spise litt, og plutselig utbryter Anne "Torgeir! Det ryker av motoren!" Det viste seg at radiatoren hadde sluttet å funke. De-ja-vu anyone? Uansett bestemte vi oss for bare å kjøre på. Pappa sa det gikk greit så lenge vi ikke kjørte sakte, og hvis vi kjørte i bakker med høyt turtall, måtte vi ha varmeapparatet på fullt for å suge varmen bort i fra motoren. Men vi kom oss fram til slutt, etter å ha ventet en time på den aller siste ferga over til Volda.