You spent your days hosting.

På torsdagen fikk vi plutselig litt overraskelsesbesøk! Vi hadde egentlig avtalt litt i forveien at Kristin og Andreas Veggeland skulle komme på besøk, men hadde ikke hørt når. På torsdags ettermiddag var Anne og jeg på vei til Volda for å gå en tur da vi plutselig fikk telefon om vi kunne treffes. Selvfølgelig! De joina oss på turen som ble relativt kort (i lengde), men veldig koselig!

Idet vi startet å gå, fant Anne en fin badeball litt over stranda. "Den var fin!" tenkte ho og tok den med seg. På turen lekte vi mye med den, og det var forsåvidt koselig. Da vi var kommet tilbake, var anne på vei til å legge ballen inn i bilen. Jeg stusser til og sier "Skal du bare ta ballen? Det kan jo hende det er deres ball" og peker på en familie som ser litt spørrende bort på oss. "Selvfølgelig skal jeg ha ballen! Har noen lagt den fra seg, så får de ha det så godt!" Jeg ser bort på familien som begynner å hviske litt mellom seg mens Anne setter seg inn i bilen. Jeg ser tegninga og spør "Unnskyld, er den ballen deres?" "Ja, er det... Ja den er vår! Ungene har leitet i snart en time etter den, men vi fant den ikke. Vi trodde den var blitt sporløst forsvunnet..." Plutselig skjønner Anne hva ho hadde halveis ropt, og bryter ut i krampeaktig latter sammen med meg. En fin blanding mellom dårlig samvittighet, for tpåelige vi hadde vært og at vi faktisk holdt på å stjele badeballen rett foran ansiktet til ungene som hadde leitet mens vi var borte på tur. Utrolig morsomt, men egentlig utrolig pinlig også. Ungene fikk ballen tilbake, og vi stakk før noen rakk å si til oss hvor teite vi hadde vært. Hehe.

Andreas og Kristin skulle i bryllup på lørdagen og hadde egentig ikke tenkt så langt som overnatting, så da de ankom Ørsta spurte de om de kunne sove hos oss, og det kunne de selvfølgelig! Vi tok de med til Valderøya (hvor vi har huset aleine, ahhh!) slik at det ble kortere for de å komme seg til bryllupet som er (i skrivende stund) i Ålesund.

Andreas sin iPhone hadde dettet i bakken for ente gang i ferien (i Tyskland faktisk). Tidligere hadde han klart å ødelegge LCD-displayet og fått det byttet. Denne gangen hadde skjemen blitt svart, men en gang hadde han klart å ta telefonen og det kom lyd ut av den, så mest trolig var det bare displayet som var ødelagt. Jeg syntes det hørtes ut som om det var dårlig kontakt et sted, eller at noe hadde hoppet av, så vi kjøpte inn en sugekopp (for å ta av skjermen) og hentet mini-skruhjernene mine. Idet jeg åpnet telefonen (som btw var første gang jeg har åpnet en iPhone), ser jeg at LCD-display-kontakten hadde løsnet og dinglet løst inni telefonen. Det var egentlig hele problemet, så jeg festet skjermen i kontakten sin, og vips fikk Andreas tilbake en mobil fin som ny! Ja, jeg er nok litt stolt over at jeg fikset en telefon alle trodde var død ;) Hehe.

Kine kom også på besøk til Valderøya! Ho hadde en dag fri, og slang seg på bussen fra Molde til Ålesund. Utrolig koselig. Kine er alltid like hjertelig og god som alltid. Anne og Kine stakk til Alnes på photoshoot. Anne skal ha all cred for sine photoshop skills altså! For bare halvannen uke siden hadde Anne nesten aldri åpnet photoshop. Men ho bestemte seg for å mestre både photo og sofware til å jobbe med bildene etterpå, og steike for en fremgang! Jeg kan linke til et album ho har laget på facebook her, så kan dere se noe av hva ho har gjort. Ellers er det jo alltid masse bilder på bloggen hennes også. Ho har lært seg ganske avanserte teknikker for å justere bildene til og med. ;)

Foto: Anne Marie

 Anyway; i dag var sommerfesten på Giske. En genial festival som kan sees på som familieversjonen av Woodstock. Slagordene er Peace, Love and Understanding. Festivalen er gratis, og alt baserer seg på spleising. Vi hadde tre kyllingfileer vi ikke hadde rukket å spise opp, så de donerte vi til grillen. Andre gir noen slanter, mens andre igjen jobber frivillig. I år var festivalen utvidet betraktelig med mange flere artister og kjente musikere som bl.a. Damien Rice, Minor Majority, Jan Eggum, Monté, Lise Karlsen og ikke minst Moddi! Vi dro egentlig mest for å se Moddi da, og vi rakk det akkurat! Vi fikk beskjed av vaktene at det var fullt over alt (allerede klokka 14), og at vi måtte parkere på andre siden av broen (halvtime å gå), men vi så at mange kjørte over, så vi satsa evt. å parkere ved giskekirka (hvor vi giftet oss for straks et år siden, for de som ikke veit det). Men det var jo masse plass, og det rett ved inngangen, så vi kom oss inn i tide likevel. Etterpå la vi oss i graset og hørte en helt ok konsert med Jan Eggum. Så stakk vi egentlig hjem. Begge var slitne (spesielt jeg som ikke har sovet så mye de siste nettene), så det var deilig å slappe av hjemme med god musikk, hjemmelaget pizza (takk til Anne der, ja) og mye relaxing. ;) Deilig med helg!

Moddi-konsert!