You spent your day pushing your car all the way to a "verksted".

Rett før helga døde bilen helt. Den stoppet rett og slett helt opp, og fikk ikke start mer. Med andre ord er vi ganske hjelpesløse uten bil, og bestilte time på verksted. Problemet var at vi ikke hadde noen bilhenger, ei heller slepetau og sånt. Autoservice Ørsta ligger ikke veldig langt unna der vi bor, bare et par bakker og kryss lengre ned, og det var egentlig ganske frustrerende hele greia.

Autoservice gikk med på å se på den i dag kl. 9, men jeg måtte selvsagt få bilen ned selv. Jeg spurte en på jobben om han kunne hjelpe meg, siden han har hengerfeste på bilen sin, og det var ok. Vi skulle ta det litt utpå dagen i går. Plutselig må han dra, og vi blir enige om å ta det tidlig neste dag (i morges altså).

Jeg våknet tidlig i dag, og prøvde tappert å starte bilen en siste gang, men til ingen nytte. Problemet med Ørsta de siste dagene, er at ALT er is. Speilblank, livsfarlig is. Så det å dytte en blir blir plutselig ganske komplisert. Men kollegaen som skulle hjelpe meg kom ikke til avtalt tidspunkt. Jeg ringte han, og det viste seg at han fremdeles lå å sov.

Det var 10 minutter til bilen skulle på sjekk, så det var ikke annet å gjøre enn å dytte. Jeg fikk god hjelp av en ganske søvnig kone, men etter en god stund, klarte vi å dytte bilen helt bort til nærmeste bakke. Jeg satte utfor etter klarsignal fra Anne, og suste med hodet ut vinduet (det dogget fælt inni) med nødblinkene på. Første kryss gikk greit, andre akkurat men tredje kryss var det kø. Når bilene begynte å kjøre, hoppet jeg ut og dyttet alt jeg klarte slik at bilen begynte å trille ned neste bakke. I fart kastet jeg meg inn i bilen igjen, og klarte akkurat å trille forsiktig inn på verkstedets parkeringsplass. Eid!