Fantastisk tur til Oslo og Bror er vill!

I dag tok meg og André toget inn til Norges hovedstad, Oslo. Der skulle vi først og fremst på intervjuer i Reiseradioen og Osenbanden, men også i møte med Plan og få kjøpt inn det siste vi trengte til turen.

André kom i natt klokken 2, og toget til Oslo neste morra gikk klokka 7, så ikke så mye soving på oss (André hadde også jobbet 28 timer i strekk før han tok bussen nedover)... Men vi klarte oss veldig bra! Vi fikset begge intervjuene (sånn nogen lunde i hvertfall) og hadde et langt møte med Plan hvor vi fikk fikset det aller meste. De skal hjelpe oss med å oppdatere bloggen når vi ikke har tilgang til nett! Det er jo en lettelse for oss. I tillegg skal de skrive om turen vår på deres sider. Mer informasjon om den saken kommer. Vi er stolte over å samarbeide med en slik organisasjon!

Torgeir er trøtt men klar for radio!

André i NRK studio rett før intervjuet med Osenbanden

Etter alt var gjort, stakk vi på Bislett kebab og spiste oss gode og mette! Da hadde vi ikke spist på 8 timer... :P

Ellers fikk vi en mail etter at vi hadde vært på reiseradioen. Det var ei trevlig dame som bor i Brüssel. Ho var i Oslo for øyeblikket, og lurte på om vi ville sitte på til fredagen! Fantastisk! En pangstart!

Du kan høre intervjuet fra Reiseradioen under:

Og her er intervjuet fra Osenbanden:

Vårt Land-artikkelen

Ja, nå har jeg (takk André) fått tak i Vårt Land-artikkelen. Bare å ta en titt hvis du finner det interessant. :)

Radio-intervju av meg i fengselet

For de som har fulgt med, har jeg klart å havne på NRK Østfolds lokalradio to ganger på under en uke... Første gangen var det fordi jeg jobber i fengsel.

Her er radioklippet (som varer hele 8 minutter):

På radio ang. haiketuren!

I morges var jeg på radioen. Nærmere bestemt på et intervju hos NRK Østfold i programmet "Morran".

Hærlighet! Detta må jo være tidenes slappeste og minst entusiastiske intervju! Jeg var jo helt lost! Tingen var at det var svært tidlig på morran (for Torgeir). Jeg hadde sovet lite og sto opp tidlig. Ok, nok unnskyldninger.

Det som kanskje var det største problemet, var at jeg ikke hadde forberedt meg noe særlig! To minutter før jeg skulle på sending, kom jeg på at jeg burde kunne litt om prosjektet vi støtter. Jeg kan jo dette, egentlig, men det er lenge siden jeg hadde repetert det, og som sagt, det var tidlig... Men ser man humoren i intervjuet ved at jeg var så lite entusiastisk, funker det jo greit. Hehe. Jeg gleder meg i hvertfall som en unge! ;) Ting begynner å falle på plass, endelig! Vi ser frem!