30 juni 2010
Sagnet om Helgelandsfjellene
For litt siden skrev jeg at jeg jobbet i samarbeid med Kindergarten Media med en liten film om et sagn. Vel, nå er filmen ferdig og online, så ta en titt!
29 juni 2010
You spent your day hacking your phone.
Jeg har iPhone. Det veit alle som kjenner meg. Hehe. For litt siden kom iOS 4 (det nyeste oprativsystemet til iPhone og iPod Touch) ut. iPhone 3GS (den nyere versjonen av iPhone, som jeg ikke har) har mulighet for bakgrunner, multitasking og andre ting, men jeg som "bare" har iPhone 3G, får nesten bare den nye muligheten til å legge ting i mapper. MEN nå har det kommet en jailbreaket utgave av iOS-et. Det vil si en "hacket" utgave som gir full tilgang til systemfilene slik at man kan gjøre akkurat det man vil med telefonen. Apple liker selvfølgelig ikke dette, men kan egentlig ikke gjøre så mye. Det er i hvert fall ikke ulovlig.
Uansett, med jailbreak får jeg som sagt tilgang til alt, og kan få telefonen min til å gjøre akkurat det samme som iPhone 3GS og iPhone 4. Med andre ord har jeg selv gått inn i systemfilene, funnet en .plist-fil som inneholder en av/på-knapp for multitasking. Den satt jeg til på, og vips kan jeg kjøre flere programmer samtidig. Jeg kan og ha bakgrunnsbilder og andre ting som andre vanlige 3G-brukere ikke kan.
Problemet med multitasking på iPhone 3G, er at den ikke er laget for det. Så etter å ha brukt telefonen i 10 minutter, hoper det seg opp programmet i minnet, og mobilen har problemer med å åpne småting som en kalkulator. Det ble stress å måtte gå inn i prosessene hele tiden og avslutte programmene, så jeg gikk rett og slett tilbake til å ikke bruke multitasking likevel. Sånn kan det gå. Men jeg har i hvertfall muligheten for bakgrunnsbilder da ;)
Uansett, med jailbreak får jeg som sagt tilgang til alt, og kan få telefonen min til å gjøre akkurat det samme som iPhone 3GS og iPhone 4. Med andre ord har jeg selv gått inn i systemfilene, funnet en .plist-fil som inneholder en av/på-knapp for multitasking. Den satt jeg til på, og vips kan jeg kjøre flere programmer samtidig. Jeg kan og ha bakgrunnsbilder og andre ting som andre vanlige 3G-brukere ikke kan.
Problemet med multitasking på iPhone 3G, er at den ikke er laget for det. Så etter å ha brukt telefonen i 10 minutter, hoper det seg opp programmet i minnet, og mobilen har problemer med å åpne småting som en kalkulator. Det ble stress å måtte gå inn i prosessene hele tiden og avslutte programmene, så jeg gikk rett og slett tilbake til å ikke bruke multitasking likevel. Sånn kan det gå. Men jeg har i hvertfall muligheten for bakgrunnsbilder da ;)
27 juni 2010
You spent your day mocking your wife (and her friend)
Da Anne Marie og Elisabeth var 11 år, kom de på å lage en sang. En kristen sang om en narkotikamisbruker som endelig har funnet troen. De ble veldig ivrige, og tvang moren til Elisabeth til å filme "musikkvideo" av sangen deres. Etter dette, så de filmen en gang, men aldri igjen, intill i går. Onkelen til Elisabeth har digitalisert alle familiens kassetter, og kom til å vise filmen til moren.
Da vi var der på middag i går (mmm... taco), kom moren til å nevne filmen, og jentene ble hysteriske. De hadde leitet etter kassetten med sangen deres på i snart 12 år. Da vi fyrte opp filmen satt vi å lo så vi brakk oss hele gjengen. En helt fantastisk film som gjør det gøy å le av de stakkars jentene som trodde dette var skikkelig bra stuff.
Vel, ord kan ikke beskrive Annes utrolige engasjement mens ho synger, så jeg tror jeg bare fyrer opp selve filmen her. Det var dengang småjentene trodde man SPISTE kokain... Enjoy!
Åh, det er så mange gode øyeblikk her! Som f.eks. første gangen de tar av seg jakkene, eller da Anne spiser for mye kokain, og får overdose av et slag. Ho kjemper skikkelig for ikke å brekke seg. Eller da Elisabeth søler masse (melis) og utbryter "shit!" midt i sangen. Eller på slutten da Anne ser småpsykotisk ut og går mot kameraet og spør absurde spørsmål. En liten fryd for øyet.
Da vi var der på middag i går (mmm... taco), kom moren til å nevne filmen, og jentene ble hysteriske. De hadde leitet etter kassetten med sangen deres på i snart 12 år. Da vi fyrte opp filmen satt vi å lo så vi brakk oss hele gjengen. En helt fantastisk film som gjør det gøy å le av de stakkars jentene som trodde dette var skikkelig bra stuff.
Vel, ord kan ikke beskrive Annes utrolige engasjement mens ho synger, så jeg tror jeg bare fyrer opp selve filmen her. Det var dengang småjentene trodde man SPISTE kokain... Enjoy!
Åh, det er så mange gode øyeblikk her! Som f.eks. første gangen de tar av seg jakkene, eller da Anne spiser for mye kokain, og får overdose av et slag. Ho kjemper skikkelig for ikke å brekke seg. Eller da Elisabeth søler masse (melis) og utbryter "shit!" midt i sangen. Eller på slutten da Anne ser småpsykotisk ut og går mot kameraet og spør absurde spørsmål. En liten fryd for øyet.
25 juni 2010
You spent your day setting up a boatscene.
Mye snakk om rigging, båter og sånt i det siste, men jeg må bare legge ut et bilde jeg rendret ut i dag. Har tatt krana og plassert den på båten. Så har jeg animert at den fungerer som den skal, samt puttet på en, hold deg fast; kamerakjøring!
You spent your day finding nails in your yoghurt.
Som jeg skrev for litt siden, går jeg på en type diett. Jeg spiser mye yoghurt, og spesielt som lunch. I går var jeg på Eurospar og kjøpte Tine yoghurt med melom og passjonsfrukt, for det er den aller beste.
Uansett; jeg hadde lunch, var veldig sulten og så veldig frem til å nyte skikkelig yoghurt (i motsetning til de 0%-versjonene som smaker søppel). Jeg tok av lokket, dro av lokk nummer to og begynte å spise. Faktisk satt jeg å tenkte på hvor utrolig god smak yoghurten smakte mens jeg var på kanskje min tredje skje. Plutselig kjente jeg noe rart i munnen, og lurte på hva det kunne være. Jeg tok det ut, og det viste seg å være en negl. Egentlig tok jeg det ganske rolig, la neglen til sides og forberedte meg på å spise resten. Men plutselig gikk det opp for meg hva jeg hadde spist på. Jeg satt yoghurten fra meg og tok en liten pause fra lunchen.
De andre mente jeg burde ringe til mattilsynet og høre hva jeg burde gjøre. Mattilsynet sa jeg skulle gå tilbake på Spar og levere ting der, og at de hadde rutiner på slikt. Jeg ringte Tine etterpå og forklarte problemet. De beklagde veldig, og ville ta saken videre (selvfølgelig). Uansett skal jeg visst får en liten erstatning (100,- eller noe), og sende inn yoghurten til videre gransking. Dagbladet sa i hvertfall at det ikke lå så mye penger i saken, så jeg gidder ikke eksponere meg i media for bare et par hundre kroner. Det er viktig å sjekke ut eventuelle lettjente penger ;)
Uansett; jeg hadde lunch, var veldig sulten og så veldig frem til å nyte skikkelig yoghurt (i motsetning til de 0%-versjonene som smaker søppel). Jeg tok av lokket, dro av lokk nummer to og begynte å spise. Faktisk satt jeg å tenkte på hvor utrolig god smak yoghurten smakte mens jeg var på kanskje min tredje skje. Plutselig kjente jeg noe rart i munnen, og lurte på hva det kunne være. Jeg tok det ut, og det viste seg å være en negl. Egentlig tok jeg det ganske rolig, la neglen til sides og forberedte meg på å spise resten. Men plutselig gikk det opp for meg hva jeg hadde spist på. Jeg satt yoghurten fra meg og tok en liten pause fra lunchen.
Mmmm... Nails.
De andre mente jeg burde ringe til mattilsynet og høre hva jeg burde gjøre. Mattilsynet sa jeg skulle gå tilbake på Spar og levere ting der, og at de hadde rutiner på slikt. Jeg ringte Tine etterpå og forklarte problemet. De beklagde veldig, og ville ta saken videre (selvfølgelig). Uansett skal jeg visst får en liten erstatning (100,- eller noe), og sende inn yoghurten til videre gransking. Dagbladet sa i hvertfall at det ikke lå så mye penger i saken, så jeg gidder ikke eksponere meg i media for bare et par hundre kroner. Det er viktig å sjekke ut eventuelle lettjente penger ;)
Neglen foran yoghurt-boksen.
24 juni 2010
You spent your morning as a king!
I dag våknet jeg til at Anne Marie kom inn med frokost på sengen. Ho hadde stått opp klokka 6, fordi smertestillende hadde gått ut, og ho ikke fikk sove. Derfor hadde ho rydda hele leiligheten, vasket badet, stekt egg og laget til en fantastisk start på dagen for meg som prøver å starte på jobb til normal norsk tid.
En absolutt helt ok start på dagen. Takk kjære!
En absolutt helt ok start på dagen. Takk kjære!
23 juni 2010
You spent your days rigging. Still.
Livet går for tiden til å rigge i 3D. Jeg er blitt mye flinkere, og i dag gjorde jeg ferdig en stor kran som skal sitte på en båt (i 3D). Først laget jeg hele krana slik at den kunne bli styrt med "slidere" eller "spaker" som man også kan si. Problemet var at disse rørte på delene til krana, uten å ta hensyn til at den skal bære noe som ikke skal vugge rundt. Med andre ord måtte festet bevege seg smooth i lufta, mens krana beveget seg i forhold til festet. Jeg måtte finne ut av ting på nytt, men klarte i dag å få alt til. Nå kan jeg bare ta tak i en kontroll foran krana og bevege festet hvor jeg vil, så følger krana automatisk etter. Da blir ting mye enklere å animere. Jepps, litt nærding må til her på bloggen. ;)
Ellers er Anne dårlig for tiden. Ho har tatt alle fire visdomsjekslene og ligger stort sett dopa i senga. Jeg prøver å bli sunn, og spiser mindre enn før. Til frokost spiser jeg tre knekkebrød slik at jeg har litt å gå på. Til lunch en halv yoghurt og et eple. Middagen går som vanlig, og evt. litt frukt eller et knekkebrød til kvelds. Jej!
Så har jeg begynt å jogge. Det kule er at jeg har en app på mobilen som gir all informasjon mens jeg jogger. Mobilen har jo gps, så den viser hvor jeg løper, hvor fort, hvor langt og hvor mye jeg har forbrent. Med sånt blir trening automatisk morsommere. ;)
Forrige helg var vi på Valderøya. Vi fikk storfint besøk av Lisa, Harald og Kine! Lisa og Harald kom helt fra Trondheim for å treffe oss, og Kine kom fra Molde. En utrolig koselig helg i svært godt selskap! Godt å være litt sosial. ;) Anne har også skrevet litt om besøket.
Ja, jeg ser at waieren ikke sitter fast, men det er bare midlertidig.
Så har jeg begynt å jogge. Det kule er at jeg har en app på mobilen som gir all informasjon mens jeg jogger. Mobilen har jo gps, så den viser hvor jeg løper, hvor fort, hvor langt og hvor mye jeg har forbrent. Med sånt blir trening automatisk morsommere. ;)
Forrige helg var vi på Valderøya. Vi fikk storfint besøk av Lisa, Harald og Kine! Lisa og Harald kom helt fra Trondheim for å treffe oss, og Kine kom fra Molde. En utrolig koselig helg i svært godt selskap! Godt å være litt sosial. ;) Anne har også skrevet litt om besøket.
16 juni 2010
You spent your day in the rigging-universe.
De siste dagene har gått med til å sette seg inn i en helt ny verden: rigging i 3D. Rigging er jo egentlig et eget fag hvor folk lever av å bare rigge karakterer eller maskiner.
Jeg skal lære meg å bruke xpresso (nodebaserte expressions i Cinema 4D) for å rigge en stor kran. Krana skal fungere som om den var virkelig. Det vil si, om armen beveger seg, må tannhjulene som drar den også gjøre det. Med andre ord må jeg lage en "virtuell" motor. Ting må fungere sammen. Dette er absolutt enklere sagt enn gjort, og det er mye matematikk og nye begreper inne i bildet. Heldigvis kommer det seg sakte men sikkert. I dag klarte jeg å rigge en kran som kunne både rotere og bøye seg etter "slidere" jeg hadde laget. Høres kanskje enkelt ut, men ting tar tid. Hehe.
Uansett; jeg legger ved en video som kanskje beskriver bedre hva jeg mener. Her er en kar som har peiling.
Jeg skal lære meg å bruke xpresso (nodebaserte expressions i Cinema 4D) for å rigge en stor kran. Krana skal fungere som om den var virkelig. Det vil si, om armen beveger seg, må tannhjulene som drar den også gjøre det. Med andre ord må jeg lage en "virtuell" motor. Ting må fungere sammen. Dette er absolutt enklere sagt enn gjort, og det er mye matematikk og nye begreper inne i bildet. Heldigvis kommer det seg sakte men sikkert. I dag klarte jeg å rigge en kran som kunne både rotere og bøye seg etter "slidere" jeg hadde laget. Høres kanskje enkelt ut, men ting tar tid. Hehe.
Uansett; jeg legger ved en video som kanskje beskriver bedre hva jeg mener. Her er en kar som har peiling.
14 juni 2010
Norwegian Offshoreservice-ident online.
Da er endelig identen til Norwegian Offshoreservice som jeg laget på nett!
Klikk deg inn på
eller klikk her for direktelink.
You spent your smashing your car window.
Etter Amsterdamturen ble vi veldig godt mottatt hjemme i Tussefaret! Vi levde virkelig livets gode dager i Rakkestad også. Mamma disket opp med god mat, Hansi med nærding og Sigve med initiativ til å finne på ting.
På fredagen stakk jeg og Hansi til særp. Vi skulle egentlig se på spill til Hansi, men alt var så dyrt, og ikke så mye spennende, så det ble ikke noe likevel. På kvelden kom Maren og Fredrik på besøk! Vi hadde ost, kjeks og vin-kveld. Utrolig hyggelig.
Lørdagen stakk Sigve, jeg og Hansi på kino og så Prince of Persia. Mamma bestemte at ho og Anne skulle ha jentekveld, noe som forsåvidt var ok.
Søndag skulle bli et lite kapittel for seg selv. Vi skulle ta turen tilbake til Ørsta. Alt så greit ut, helt til vi kom til Espa ved mjøsa. Vi skulle bare en kjapp tur innom bensinstasjonen for å bruke dassen. Jeg sa til Anne at ho måtte huske og låse, og smalt døra igjen. Samme sekund kom jeg på at nøkkelen var inni bilen. Vi hadde låst oss ute. Men vi mistet ikke motet med en gang. Aller først prøvde vi å ringe til Viking. Vi er ikke medlemer, så de sa det ville komme på 3000,- noe som ikke ble aktuelt for å dirke opp låsen. Så vi prøvde selv. Jeg prøvde å dirke opp låsen med en liten ståltrå. Det funker dårlig. Så snakka folk om listene. Det gikk ikke, siden låsen går sidelengs, og ikke opp eller ned som på "vanlige" biler. Anne fant ut at man kunne bende ut vinduet så vi fikk en halv centimeter påning. Der puttet vi alt mulig for å prøve å dra opp låsen inni. Alt endte egentlig med ingenting mer enn riper i lakken. En trivelig kar som viste seg å være brannmann kom for å hjelpe til. Etter mange forsøk fant vi ut at dette ikke ville funke. Vi hadde holdt på i over en time, og ting så dårlig ut. Han foreslo at vi skulle knuse en rute. Jeg tenkte med en gang at det ville bli svært dyrt og komplisert, men bak bakre siderute var det en bitteliten rute. Brannmannen satt en liten dings inntil ruta og trykket på en knapp. Plutselig knuste hele ruta, og vi pelte den fra hverandre. Så kom vi oss inn igjen. Problem 1 løst. Nå har vi altså teipa bilen vår. Endelig er vi blitt litt trailer-trash vi og ;)
Litt ovenfor Lillehammer dukket neste problem opp. Vi stoppet for å spise litt, og plutselig utbryter Anne "Torgeir! Det ryker av motoren!" Det viste seg at radiatoren hadde sluttet å funke. De-ja-vu anyone? Uansett bestemte vi oss for bare å kjøre på. Pappa sa det gikk greit så lenge vi ikke kjørte sakte, og hvis vi kjørte i bakker med høyt turtall, måtte vi ha varmeapparatet på fullt for å suge varmen bort i fra motoren. Men vi kom oss fram til slutt, etter å ha ventet en time på den aller siste ferga over til Volda.
På fredagen stakk jeg og Hansi til særp. Vi skulle egentlig se på spill til Hansi, men alt var så dyrt, og ikke så mye spennende, så det ble ikke noe likevel. På kvelden kom Maren og Fredrik på besøk! Vi hadde ost, kjeks og vin-kveld. Utrolig hyggelig.
Lørdagen stakk Sigve, jeg og Hansi på kino og så Prince of Persia. Mamma bestemte at ho og Anne skulle ha jentekveld, noe som forsåvidt var ok.
Søndag skulle bli et lite kapittel for seg selv. Vi skulle ta turen tilbake til Ørsta. Alt så greit ut, helt til vi kom til Espa ved mjøsa. Vi skulle bare en kjapp tur innom bensinstasjonen for å bruke dassen. Jeg sa til Anne at ho måtte huske og låse, og smalt døra igjen. Samme sekund kom jeg på at nøkkelen var inni bilen. Vi hadde låst oss ute. Men vi mistet ikke motet med en gang. Aller først prøvde vi å ringe til Viking. Vi er ikke medlemer, så de sa det ville komme på 3000,- noe som ikke ble aktuelt for å dirke opp låsen. Så vi prøvde selv. Jeg prøvde å dirke opp låsen med en liten ståltrå. Det funker dårlig. Så snakka folk om listene. Det gikk ikke, siden låsen går sidelengs, og ikke opp eller ned som på "vanlige" biler. Anne fant ut at man kunne bende ut vinduet så vi fikk en halv centimeter påning. Der puttet vi alt mulig for å prøve å dra opp låsen inni. Alt endte egentlig med ingenting mer enn riper i lakken. En trivelig kar som viste seg å være brannmann kom for å hjelpe til. Etter mange forsøk fant vi ut at dette ikke ville funke. Vi hadde holdt på i over en time, og ting så dårlig ut. Han foreslo at vi skulle knuse en rute. Jeg tenkte med en gang at det ville bli svært dyrt og komplisert, men bak bakre siderute var det en bitteliten rute. Brannmannen satt en liten dings inntil ruta og trykket på en knapp. Plutselig knuste hele ruta, og vi pelte den fra hverandre. Så kom vi oss inn igjen. Problem 1 løst. Nå har vi altså teipa bilen vår. Endelig er vi blitt litt trailer-trash vi og ;)
Legg merke til den knuste ruta på bilen ;)
Litt ovenfor Lillehammer dukket neste problem opp. Vi stoppet for å spise litt, og plutselig utbryter Anne "Torgeir! Det ryker av motoren!" Det viste seg at radiatoren hadde sluttet å funke. De-ja-vu anyone? Uansett bestemte vi oss for bare å kjøre på. Pappa sa det gikk greit så lenge vi ikke kjørte sakte, og hvis vi kjørte i bakker med høyt turtall, måtte vi ha varmeapparatet på fullt for å suge varmen bort i fra motoren. Men vi kom oss fram til slutt, etter å ha ventet en time på den aller siste ferga over til Volda.
You spent your day "chilling in the name of"
Vi har endelig vært på bryllupsreise! En hærlig tur til Amsterdam. Siden vi ikke hadde særlig tilgang til internet (og egen data), har det tatt litt tid før jeg har fått oppdatert. Men her er siste njus:
Plutselig sto vi midt i Amsterdam. Vi fikk beskjed om å sette oss på trikk 2 for å komme oss til hotellet. På veien ble vi mer og mer nervøse for hvordan vi måtte bo. Veldig mange kunder på nettet hadde skrevet svært dårlige anmelselser, men noen var veldig fornøyde. Etter tre kvarter gange og surring etter å ha gått av trikken, fant vi endelig frem. Det viste seg at hotellet var veldig, veldig bra! Vi fikk til og med gratis "public transpor-card" inkludert i prisen. Det bra, for et sånt kort var veldig dyrt... Veit ikke hvorfor, men vi hadde en teori om at det var fordi alt lå så langt unna hotellet.
Dagen etter var det på real sightseeing-runde i Amster. Vi fikk med oss Van Gogh (som faktisk bare malte i 10 år, og tok selvmord plutselig). Vi kjøpte oss til og med et maleri selv! Så gikk vi gjennom en nydelig park, og til et lite marked. Før vi rakk markedet måtte vi innom KFC siden både Hansi og South Park har skrytt fastfood-sjappa opp i skyene. Da vi endelig var ferdig med å spise (Torgeir: Nam! Anne: ok) pakket alle ned. Jaja, vi fikk oss en veldig fin tur. Etter å ha slappet av på hotellet litt, stakk vi på restaurant i "entertainment district". Jeg fikk meg spare ribs. Så stakk vi på bar og koste oss til midnatt.
Onsdagen gikk for det meste til å dra på konsert. Tidligst på dagen traff vi en gammel kjenning av Anne, Tom. Han studerte i A'dam (som det het over alt). Han viste oss veien til toget som gikk til Anheim. Rage Against the Machine sto for tur! Da vi var på togstasjonen i Anheim ble vi litt desperate da vi fikk høre at stadioen konserten skulle være på lå 15 minutter buss unna. Men vi snakket med noen andre som skulle dit, og hang oss med. Trivelige folk!
Da vi kom frem ble Anne veldig sliten. Ho hadde ikke følt seg så bra på flere år som de siste dagene, men etter alt var energien begynt å renne ut. Jeg spurte en av vaktene om vi ikke kunne være så heldige å få bruke et av de tomme setene på tribuna. De var litt skeptiske, men så virkelig på Anne Marie at ho var sliten. Så satte de hele systemet i gang. Etter et par telefoner og videresendinger ble vi "smuglet" inn VIP inngangen til sitteplassene. Vi fikk nye billetter og tok de aller beste plassene på tribuna. Selv om det viste seg å bli ganske så fult, flyttet vi oss ikke. Greit det.
Oppvarmingsbandene startet klokka 6 og holdt på til halv ti. Janes Addiction var et av de. Du kjenner de muligens fra Entourage-introen. Endelig kom Rage på scena og holdt en fantastisk konsert! Det som var litt deilig, var at de sluttet nøyaktig klokken 23, da siste toget til Amsterdam gikk klokka 00:00. Vi kom oss vel hjem etter å nesten gå på helt feil tog (vi stupte ut av toget samtidig som dørene gikk igjen).
Torsdagen traff vi Gersom, en annen kompis Anne har i Amsterdam. Kjempe koselig! Så var ferien over, og vi ble hentet av min kjære mor på Gardemoen.
Plutselig sto vi midt i Amsterdam. Vi fikk beskjed om å sette oss på trikk 2 for å komme oss til hotellet. På veien ble vi mer og mer nervøse for hvordan vi måtte bo. Veldig mange kunder på nettet hadde skrevet svært dårlige anmelselser, men noen var veldig fornøyde. Etter tre kvarter gange og surring etter å ha gått av trikken, fant vi endelig frem. Det viste seg at hotellet var veldig, veldig bra! Vi fikk til og med gratis "public transpor-card" inkludert i prisen. Det bra, for et sånt kort var veldig dyrt... Veit ikke hvorfor, men vi hadde en teori om at det var fordi alt lå så langt unna hotellet.
Dagen etter var det på real sightseeing-runde i Amster. Vi fikk med oss Van Gogh (som faktisk bare malte i 10 år, og tok selvmord plutselig). Vi kjøpte oss til og med et maleri selv! Så gikk vi gjennom en nydelig park, og til et lite marked. Før vi rakk markedet måtte vi innom KFC siden både Hansi og South Park har skrytt fastfood-sjappa opp i skyene. Da vi endelig var ferdig med å spise (Torgeir: Nam! Anne: ok) pakket alle ned. Jaja, vi fikk oss en veldig fin tur. Etter å ha slappet av på hotellet litt, stakk vi på restaurant i "entertainment district". Jeg fikk meg spare ribs. Så stakk vi på bar og koste oss til midnatt.
Anne sa "Hvis du noen gang skal ha på deg sminke offentlig Torgeir, er det nå i
Amsterdam hvor ingen kjenner deg." Jeg kunne ikke motstå :P Hehe.
Tirsdagen stakk vi til det "kjente store markedet". Det var ikke det samme markedet som dagen før, men et mye større et. Det var vi egentlig stort sett hele dagen. Jeg fikk kjøpt meg ei skjorte, og Anne fant noen strømper. Hehe. Jo, også kjøpte vi oss endelig vannpipe, noe vi (spesielt jeg) har ønsket oss lenge. Den kvelden spiste vi burger på hotellet. Vi ble nødt til å vente en time på burgeren, men til gjengjeld var den fantastisk. Også fikk vi gratis 0,2l cola av de. Flaks!
Denna dama solgte strømper. Vi hadde lest om schappa hennes i Lonely Planet's reiseguide.
Ho visste ikke at ho var med i guiden, og ble svært overrasket (og stolt) da vi viste ho et bilde.
Onsdagen gikk for det meste til å dra på konsert. Tidligst på dagen traff vi en gammel kjenning av Anne, Tom. Han studerte i A'dam (som det het over alt). Han viste oss veien til toget som gikk til Anheim. Rage Against the Machine sto for tur! Da vi var på togstasjonen i Anheim ble vi litt desperate da vi fikk høre at stadioen konserten skulle være på lå 15 minutter buss unna. Men vi snakket med noen andre som skulle dit, og hang oss med. Trivelige folk!
Da vi kom frem ble Anne veldig sliten. Ho hadde ikke følt seg så bra på flere år som de siste dagene, men etter alt var energien begynt å renne ut. Jeg spurte en av vaktene om vi ikke kunne være så heldige å få bruke et av de tomme setene på tribuna. De var litt skeptiske, men så virkelig på Anne Marie at ho var sliten. Så satte de hele systemet i gang. Etter et par telefoner og videresendinger ble vi "smuglet" inn VIP inngangen til sitteplassene. Vi fikk nye billetter og tok de aller beste plassene på tribuna. Selv om det viste seg å bli ganske så fult, flyttet vi oss ikke. Greit det.
Litt av halve salen. Stadioen var stappfull, og hele tribuna
gynga fryktelig da folk hoppet på likt!
Oppvarmingsbandene startet klokka 6 og holdt på til halv ti. Janes Addiction var et av de. Du kjenner de muligens fra Entourage-introen. Endelig kom Rage på scena og holdt en fantastisk konsert! Det som var litt deilig, var at de sluttet nøyaktig klokken 23, da siste toget til Amsterdam gikk klokka 00:00. Vi kom oss vel hjem etter å nesten gå på helt feil tog (vi stupte ut av toget samtidig som dørene gikk igjen).
Torsdagen traff vi Gersom, en annen kompis Anne har i Amsterdam. Kjempe koselig! Så var ferien over, og vi ble hentet av min kjære mor på Gardemoen.
03 juni 2010
Illustrations n'stuff.
Jeg tenkte å legge ut noen småting jeg har laget i det siste. Ikke alt er blitt brukt, men jeg har lært noe av alt! Så innen kreative yrker er ikke feiling å bomme. Litt derfor jeg jobber som animatør tror jeg (kjedelig å være BP nå liksom). Hehe. Anyway;
How to make your photo "monitor -like"
(jeg tar denne på engelsk, siden kanskje fler kan ha interesse for det)
Ok, I thought I'd try to explain how easy it is to make your pictures seem to appear on a monitor/television.
First you need this pattern (click to open, right-click and Save As)
Then you'll need a picture to "monitorize". I'll use this one:
And of course you'll need a software to use. I use Photoshop CS5 (any photoshop will do).
Ok; Open photoshop. Then start with opening the pattern-pic. Once opened, go to "Edit ->Define Pattern".
Name your pattern, and click ok.
Now you've told Photoshop how this pattern works. Now, let's apply it to the picture!
Open the picture. Make a new layer (button in layerwindow, or "Layer ->New ->Layer")
Select the new layer, and select the marquee tool (shortcut; M). Press Cmd+a to select all, and then
go to "Edit->Fill" Choose "pattern" and select the monitor-patten that vi made earlier.
Now you have applied the pattern on top of the picture (if the empty layer is the top one, as it should be). In the layer-window, choose "Multiply" (multiply tells photoshop that everything that close to white, is transparent. Blacks is not) in the layer styles (you may choose something else, but I prefer multiply on this one).
Now it starts to look like something, but we're not quite there yet...
Go to "Layer ->New Adjustmentlayer ->Curves". Make this curve (or play around yourself), and click ok.
At this point, the curve-adjustment inflicts all the layers. We want it only to inflict the pattern-layer. So hold the alt-key and click (option-click on Mac) between the curves-layer and the pattern-layer, in the layer-window. This will make the curves only work on the pattern.
And thats it! Quite easy really. You just make a new layer with the pattern applied, and blend it with the picture. Now you've monitorized the picture. Hope you liked it!
If you want to put your photo inside a monitor, just apply the pattern on after you scale it down. If you scale down the finished monitorized photo, you won't see the "pixels". So just apply the pattern after the scaling and transforming is finished. You can also scale up the pattern if you want it bigger.
Ok, I thought I'd try to explain how easy it is to make your pictures seem to appear on a monitor/television.
First you need this pattern (click to open, right-click and Save As)
Then you'll need a picture to "monitorize". I'll use this one:
And of course you'll need a software to use. I use Photoshop CS5 (any photoshop will do).
Ok; Open photoshop. Then start with opening the pattern-pic. Once opened, go to "Edit ->Define Pattern".
Name your pattern, and click ok.
Open the picture. Make a new layer (button in layerwindow, or "Layer ->New ->Layer")
Select the new layer, and select the marquee tool (shortcut; M). Press Cmd+a to select all, and then
go to "Edit->Fill" Choose "pattern" and select the monitor-patten that vi made earlier.
Now it starts to look like something, but we're not quite there yet...
Go to "Layer ->New Adjustmentlayer ->Curves". Make this curve (or play around yourself), and click ok.
At this point, the curve-adjustment inflicts all the layers. We want it only to inflict the pattern-layer. So hold the alt-key and click (option-click on Mac) between the curves-layer and the pattern-layer, in the layer-window. This will make the curves only work on the pattern.
And thats it! Quite easy really. You just make a new layer with the pattern applied, and blend it with the picture. Now you've monitorized the picture. Hope you liked it!
If you want to put your photo inside a monitor, just apply the pattern on after you scale it down. If you scale down the finished monitorized photo, you won't see the "pixels". So just apply the pattern after the scaling and transforming is finished. You can also scale up the pattern if you want it bigger.
02 juni 2010
My first 3D illustration!
Jeg har tatt skrittet inn i den store, skumle 3D-verden! Det er et litt annet univers enn 2D, men veldig morsom på en teknisk og litt annerledes måte. Uansett; for litt siden laget jeg altså min første 3D-illustrasjon. Jeg har funnet ut det aller, aller meste selv, men igjen er jo Cinema 4D ganske "enkelt" å forstå sammenlignet med andre 3D-programmer.
Dette er altså en illustrasjon som skal brukes på nettsiden til Frost. Den skal vises under "animasjons"-tag'en. So... here you go.
Dette er altså en illustrasjon som skal brukes på nettsiden til Frost. Den skal vises under "animasjons"-tag'en. So... here you go.
You spent your day not eating, unwillingly.
Det går i ett på jobben for tiden. Jeg driver med såkalt "proof of concept" som er en illustrasjon som vil vise hvordan et bilde fra den ferdige filmen vil se ut. Filmen skal bli i 3D, med andre ord må jeg bygge hele scena for å lage det, og sånt tar tid. Samtidig jobber jeg med et prosjekt sammen med Kindergarten. Det er enkel strek-tegning-animasjon, og er veldig morsomt! Gøy med litt useriøse saker som ikke trenger å se så polert ut. Dessuten går det "fort" å gjøre. Alt skal være ferdig til fredagen (da jeg skal dra mot Oslo og Amsterdam), så det blir litt overtidsjobbing. I dag jobba jeg 12 timer, i går 9, og sikkert 12 i morra og.
Etter en lang dag var jeg selvsagt ganske sliten. Jeg hadde ikke spist siden lunch, 12 timer tidligere. Så etter jobb stakk jeg opp på butikken og hentet en ferdigpizza og en sjokolademelk. Da jeg skulle dra kortet, sto det "ikke godkjent". Anne hadde ringt tidligere på dagen og fortalt at jeg hadde fått lønning, så det måtte være noe galt med kortet. Klokka var 21.30, så banken var stengt. Jeg ble litt desperat da jeg ikke har noe særlig mat i huset og var skrubbsulten. Anne foreslo at jeg skulle prøve meg på minibanken, men det viste seg å ikke funke der heller. Etter flere banker og flere forsøk forsto jeg hva som kan ha hendt....
For noen uker tilbake ringte jeg til baken (marker sparebank) og ba om to kort. Et til meg og et til kjerringa. Joda, alt fint. Anne fikk kortet og har brukt det siden. Men nå ser det ut som de har sperret det gamle kortet, siden jeg "fikk et nytt". Litt rart, da de visste at jeg trengte to kort. Uansett; Anne er i Oslo med det nye kortet, jeg har ikke cash (eller, har noen euro, men kommer ikke så langt med de. Går ganske i minus hvis jeg veksler de tilbake til norske kroner), så jeg satt fint i det.
Etter en litt desperat telefon til Anne, forteller ho meg at Kjetil (svigerfar) er i Volda på præstebesøk. Jeg benytter sjansen og ringer til Kjetil for å låne noen kroner. Det gikk finfint, så jeg satt meg i bilen og kjørte hele veien til Volda. Fremdeles veldig sulten. ;) Da jeg kommer frem fikk jeg godhjertet alt jeg trengte. Etter å ha nevnt at jeg ikke hadde spist på 12 timer, sier Kjetil "men... vent litt Torgeir". Han går inn og romsterer med noe. Så kommer han, sammen med prestekona ut med en kakeboks full av fersk god mat. Roastbiff, eggerøre, fantastisk hjemmebakt brød med valnøtter, cherrytomater, bree-ost og mer! Et herremåltid med andre ord!
Så nå sitter jeg god og mett i sofaen. Sliten og trøtt, men veldig glad og fornøyd. Så fikk jeg plutselig råd til en sjokolademelk til maten like vel. I morra skal jeg ringe til banken og kjefte litt på de.
Etter en lang dag var jeg selvsagt ganske sliten. Jeg hadde ikke spist siden lunch, 12 timer tidligere. Så etter jobb stakk jeg opp på butikken og hentet en ferdigpizza og en sjokolademelk. Da jeg skulle dra kortet, sto det "ikke godkjent". Anne hadde ringt tidligere på dagen og fortalt at jeg hadde fått lønning, så det måtte være noe galt med kortet. Klokka var 21.30, så banken var stengt. Jeg ble litt desperat da jeg ikke har noe særlig mat i huset og var skrubbsulten. Anne foreslo at jeg skulle prøve meg på minibanken, men det viste seg å ikke funke der heller. Etter flere banker og flere forsøk forsto jeg hva som kan ha hendt....
For noen uker tilbake ringte jeg til baken (marker sparebank) og ba om to kort. Et til meg og et til kjerringa. Joda, alt fint. Anne fikk kortet og har brukt det siden. Men nå ser det ut som de har sperret det gamle kortet, siden jeg "fikk et nytt". Litt rart, da de visste at jeg trengte to kort. Uansett; Anne er i Oslo med det nye kortet, jeg har ikke cash (eller, har noen euro, men kommer ikke så langt med de. Går ganske i minus hvis jeg veksler de tilbake til norske kroner), så jeg satt fint i det.
Etter en litt desperat telefon til Anne, forteller ho meg at Kjetil (svigerfar) er i Volda på præstebesøk. Jeg benytter sjansen og ringer til Kjetil for å låne noen kroner. Det gikk finfint, så jeg satt meg i bilen og kjørte hele veien til Volda. Fremdeles veldig sulten. ;) Da jeg kommer frem fikk jeg godhjertet alt jeg trengte. Etter å ha nevnt at jeg ikke hadde spist på 12 timer, sier Kjetil "men... vent litt Torgeir". Han går inn og romsterer med noe. Så kommer han, sammen med prestekona ut med en kakeboks full av fersk god mat. Roastbiff, eggerøre, fantastisk hjemmebakt brød med valnøtter, cherrytomater, bree-ost og mer! Et herremåltid med andre ord!
Så nå sitter jeg god og mett i sofaen. Sliten og trøtt, men veldig glad og fornøyd. Så fikk jeg plutselig råd til en sjokolademelk til maten like vel. I morra skal jeg ringe til banken og kjefte litt på de.
31 mai 2010
Nye ideer
Jeg liker å være kreativ, og jeg liker kreative folk. Da vi bodde i Trondheim var jeg så heldig å bli kjent med en kar som heter Hallvard Ulsund. Han er en kar som meg, som ikke får sove fordi man ligger i en kreativ transe, og brenner etter nye, morsomme prosjekter hele tiden. Hallvard lever av å lage film, men er vel så god til å lage musikk. Aller kulest blir det når han blander elementene og lager en helt ny greie. Jeg kom over en film hvor han bare har filmet onkelungene (ikke tantebarna) sine, klippet sammen og remixet lyden til å bli en sang. Utrolig kul ide, ufattelig kul film. Ta en titt!
You spent your day with your svigers back!
Svigers har kommet tilbake. Etter å ha vært i Horten, på Rhodos og andre steder har de kommet tilbake til Valderøya etter nesten en måned (korrekter meg hvis jeg tar feil) borte. Saken er nemlig den at det skjer forrandringer i Frøysa-familien. Kjetil skal slutte som prest i Giske kommune, og starte som prost i Volda. En mer fancy stilling med andre ord! Sikkert deilig med litt forandring, og koseligere for oss å slippe å kjøre halvannen time hver gang vi skal på besøk. Likevel blir det ganske rart å si farvel til prestegården, men det skjer vel ikke før i høst, så den tid den sorg.
Uansett har vi vært på Valderøya og sagt hei. Været har virkelig vært på vår side, og jeg har fått sittet masse i sola og kost meg. På fredagen var vi på konsert, Anne Marie og jeg altså. Noen bekjente av Anne (som forresten lever som musikere i Ålesund, respekt) skulle ha jam-party og Anne klarte å skaffe oss gratis inngang (til tross). Det ble en utrolig chill kveld med mye god musikk og svært mange gitarsoloer. Men utrolig proffe musikere som satt spillelista utafor lokalet mens vi sto å snakka. Med andre ord ikke øvd noe som helst.
Ellers har vi spist masse god mat! Frøysa er jo så gode på mat, og det har virkelig vært godt å bli varta opp og slippe matlaging, oppvask osv. Men på Grand Prix-kvelden sto jeg heller på kjøkkenet enn å høre på all kattesangen. Jeg prøvde meg på hjemmelaga mousse igjen, men ble heller sjokolate-toffee for jeg hadde nok for lite vann i sjokoladen, for treig mixmaster og for mye sjokolade på en gang. Men med french-fries funket det altså bra sammen til slutt!
Mens anne slappet av på lørdagen, tok Kjetil og Kari Marie meg med på tur ut til Giske (øya). Har jo vært det mange ganger før (les: jobber i middleladerkirka der), men de viste meg et sted jeg ikke hadde vært. En utrolig koselig tur! (bilder kommer straks!)
Anne Marie har tatt flyet ned til Oslo på besøk til sin kjære søster som feirer år NÅ FAKTISK! (på minuttet, mandag 30.05). Der skal ho være/slappe av til jeg kommer ned neste uke.
Uansett har vi vært på Valderøya og sagt hei. Været har virkelig vært på vår side, og jeg har fått sittet masse i sola og kost meg. På fredagen var vi på konsert, Anne Marie og jeg altså. Noen bekjente av Anne (som forresten lever som musikere i Ålesund, respekt) skulle ha jam-party og Anne klarte å skaffe oss gratis inngang (til tross). Det ble en utrolig chill kveld med mye god musikk og svært mange gitarsoloer. Men utrolig proffe musikere som satt spillelista utafor lokalet mens vi sto å snakka. Med andre ord ikke øvd noe som helst.
Ellers har vi spist masse god mat! Frøysa er jo så gode på mat, og det har virkelig vært godt å bli varta opp og slippe matlaging, oppvask osv. Men på Grand Prix-kvelden sto jeg heller på kjøkkenet enn å høre på all kattesangen. Jeg prøvde meg på hjemmelaga mousse igjen, men ble heller sjokolate-toffee for jeg hadde nok for lite vann i sjokoladen, for treig mixmaster og for mye sjokolade på en gang. Men med french-fries funket det altså bra sammen til slutt!
Mens anne slappet av på lørdagen, tok Kjetil og Kari Marie meg med på tur ut til Giske (øya). Har jo vært det mange ganger før (les: jobber i middleladerkirka der), men de viste meg et sted jeg ikke hadde vært. En utrolig koselig tur! (bilder kommer straks!)
Anne Marie har tatt flyet ned til Oslo på besøk til sin kjære søster som feirer år NÅ FAKTISK! (på minuttet, mandag 30.05). Der skal ho være/slappe av til jeg kommer ned neste uke.
Om det er noen som trenger skyss fra Sunnmøre/Vestlandet til Oslo 5.juni, er det bare å si ifra! Blir billigere for alle, og mer miljøvennlig om man samkjører!
Med andre ord er jeg aleine hjemme i Ørsta en hel uke! Jeg skal nok klare meg. Skal være med å lage en non-budget animasjonsfilm med Hallvard fra Kindergarten, som jeg tror kan både bli gøy og bra!
27 mai 2010
You spent your day making your cycle take suicide.
Anne klaga på at søkemotoren hennes ikke fungerte på mobilen, så jeg prøvde den ut og søkte på navnet mitt. Plutselig ser jeg "og vinneren er Torgeir Bull!"... Jeg begynte å lure hva dette var for noe, men kom til å tenke på da jeg noterte bloggen på nettsiden til min gode venn, André. Jeg vant altså bloggkonkurransen hans. *stolt* Jeg begynte å se litt tilbake på da jeg startet å blogge, og synes det var morsomt hvordan bloggen har utviklet seg oppgjennom. Nå nærmer deg seg også 50 000 unike besøkende siden oppstart!
Jupp. Nå begynner sommeren å nærme seg! Selv om det er litt overskyet her om dagen, blir været varmere. For over en uke siden (uff...) syklet Anne ned til jobben, og jeg skulle sykle opp igjen. Det ble det ikke noe av, for Anne klaget på at sykkelen at den ikke fungerte. Jeg tenkte "jaja" og lot den stå til en dag jeg virkelig ville sykle.
Dagen var i dag. Jeg skulle sykle hemmat, og inbilte meg kanskje litt at Anne bare var litt dårlig til å gire, ikke hadde forståelse for sykkelen eller bare var klumsete (eller noe). Men nei. Nok en gang hadde Anne faktisk rett. For å ha det klart; sykkelen ble kjøpt i høst, og er ikke brukt mer enn to-tre ganger. Allerede fra første turen (hjem fra butikken i Trondheim) begynte den å tulle, og det har ikke blitt bedre de neste to turene ;) Jeg så at noe var litt rart, for kjeden var relativt slakk, så jeg prøvde å fikse på den. Jeg vippet den gir-greia "der nede" tilbake, og alt så finfint ut igjen! "Jej! Torgeir vetth!" -tenkte jeg og tråkket godt til idet jeg satte meg på i oppoverbakken jeg stod. Plutselig hører jeg et knas, snur meg og finner ut at sykkelen akkurat tok selvmord.
Hele girsystemet hadde hempa seg selv inn i eikene på bakhjulet og blitt dratt opp og frem igjen. Med andre ord helt kaputt, og ubrukelig. Anne, som i utgangspunktet ikke trodde sykkelen ville klare å komme seg hjem på egenhånd, lovte å stå klar med bil om noe skulle skje. Vel, ho sto sikkert klar med bilen, men telefonen hadde ho ikke i nærheten. Med andre ord måtte jeg trille sykkelen hjem fra jobb, og det var ikke helt enkelt med en kjede og et girsystem som hang og slang. Så neste tur med sykkelen blir til G-sport hvor de skal høre at Diamant ikke fungerer, og at sykkel-selvmord ikke er godtatt her i gården. I hvert fall ikke etter tre ganger på tur! Inntil videre får jeg ta mopeden!
Jupp. Nå begynner sommeren å nærme seg! Selv om det er litt overskyet her om dagen, blir været varmere. For over en uke siden (uff...) syklet Anne ned til jobben, og jeg skulle sykle opp igjen. Det ble det ikke noe av, for Anne klaget på at sykkelen at den ikke fungerte. Jeg tenkte "jaja" og lot den stå til en dag jeg virkelig ville sykle.
Dagen var i dag. Jeg skulle sykle hemmat, og inbilte meg kanskje litt at Anne bare var litt dårlig til å gire, ikke hadde forståelse for sykkelen eller bare var klumsete (eller noe). Men nei. Nok en gang hadde Anne faktisk rett. For å ha det klart; sykkelen ble kjøpt i høst, og er ikke brukt mer enn to-tre ganger. Allerede fra første turen (hjem fra butikken i Trondheim) begynte den å tulle, og det har ikke blitt bedre de neste to turene ;) Jeg så at noe var litt rart, for kjeden var relativt slakk, så jeg prøvde å fikse på den. Jeg vippet den gir-greia "der nede" tilbake, og alt så finfint ut igjen! "Jej! Torgeir vetth!" -tenkte jeg og tråkket godt til idet jeg satte meg på i oppoverbakken jeg stod. Plutselig hører jeg et knas, snur meg og finner ut at sykkelen akkurat tok selvmord.
Hele girsystemet hadde hempa seg selv inn i eikene på bakhjulet og blitt dratt opp og frem igjen. Med andre ord helt kaputt, og ubrukelig. Anne, som i utgangspunktet ikke trodde sykkelen ville klare å komme seg hjem på egenhånd, lovte å stå klar med bil om noe skulle skje. Vel, ho sto sikkert klar med bilen, men telefonen hadde ho ikke i nærheten. Med andre ord måtte jeg trille sykkelen hjem fra jobb, og det var ikke helt enkelt med en kjede og et girsystem som hang og slang. Så neste tur med sykkelen blir til G-sport hvor de skal høre at Diamant ikke fungerer, og at sykkel-selvmord ikke er godtatt her i gården. I hvert fall ikke etter tre ganger på tur! Inntil videre får jeg ta mopeden!
23 mai 2010
You spent your days fishing!
Til bryllupet fikk vi en skikkelig fin, fancy fiskestang av fettere og kusiner. Den har desverre stått fin og ubrukt på roterommet alt for lenge. Men den siste tiden har vi begynt å bli litt lei av vare å sitte å se på forskjellige skjermer, så i helga dro vi ut til prestegården (delvis for forandring, delvis for å hente et punktert dekk vi ikke rakk å hente helga før 17. mai). Vi bestemte oss for å dra på fisketur og fant frem noen uteklær, dvs. regntøy egentlig, for himmelen datt ned. Etter å ha leita hele sunnmøre rundt etter steder å fiske, fant vi endelig et fint lite sted ute ved Godøy. Jeg fikk napp på første kast, men det var egentlig det nærmeste vi kom fangst. Men etter å ha holdt på en stund ropte Anne "Se Torgeir! Det er noe som skjer der!" Det blinket og bobblet og var masse bevegelse i vannet. Jeg ble kjempe ivrig og så for meg gedigne fisker, kanskje hval. Jeg tok stanga og skulle til å kaste ut sluken rundt alt som skjedde. Egentlig var det Annes tur, siden jeg hadde fått kastet ut i hvert fall 5 ganger, så ho insisterte på at jeg ikke fikk lov. Jeg sukket høyt, og begynte å ta av noe gras på sluken. Boblene og bevegelsene ble større og plutselig ser vi noen svømmeføtter som kommer opp av vannet. Plutselig så vi for oss mange forskjellige senario som kunne gått galt. Vi hadde kanskje fått napp, men det hadde neppe blitt spesielt populært hos noen.
Plutselig ble Anne sulten, og vi måtte storme hjem for å finne noe ho kunne spise. Vi samlet sammen til kakao i thermos samt noen kjeks, og dro bort til en molo ved huset hvor vi koste oss og spiste litt. Ingen av oss kan vel kalle oss proffe sportsfiskere, men vi er i hverfall veldig fornøyde med hvordan dagen har vært. Nå sitter vi inne i et relativt kaldt hus, under pledd og koser oss med musikk og bok.
Ja, forresten; jeg har begynt å lese! Greit, jeg leser en god del på nett og sånn, men det å lese bøker er noe jeg har til overs. I sommer leste en jeg relativt kort bok om japansk spillhistorie, og hadde bestemt meg for å kun lese faglitterære bøker fremover. Jeg er forsåvidt fortsatt bestemt på det, men hadde har funnet en bok til meg. Den heter "Ville Svaner" og handler om Kina, kommunismen og livet til tre kvinner (bestemor, mor og datter). Boka er basert på virkelige hendelser skildret av datteren. Utrolig spennende å lese detaljert om hvordan staten fungerte, om konkubiner, sosiale lag, tanker om livet og hvordan den vanlige kineser levde i 1900 og utover. Så kanskje jeg skal gi bøker en ny sjanse? Jeg blir vel ikke dummere. Seinest i går så vi en film som het Memoirs of a Geisha (om japan på 30-tallet), og jeg visste masse, siden jeg hadde lest. ^_^
Det er overraskende hvor mange dager man har fri i mai... Her var vi klare til å dra fra Valderøya når vi plutselig får beskjed om at vi har fri i morra. Helt greit det, siden vi er i feriestemning.
Plutselig ble Anne sulten, og vi måtte storme hjem for å finne noe ho kunne spise. Vi samlet sammen til kakao i thermos samt noen kjeks, og dro bort til en molo ved huset hvor vi koste oss og spiste litt. Ingen av oss kan vel kalle oss proffe sportsfiskere, men vi er i hverfall veldig fornøyde med hvordan dagen har vært. Nå sitter vi inne i et relativt kaldt hus, under pledd og koser oss med musikk og bok.
Ja, forresten; jeg har begynt å lese! Greit, jeg leser en god del på nett og sånn, men det å lese bøker er noe jeg har til overs. I sommer leste en jeg relativt kort bok om japansk spillhistorie, og hadde bestemt meg for å kun lese faglitterære bøker fremover. Jeg er forsåvidt fortsatt bestemt på det, men hadde har funnet en bok til meg. Den heter "Ville Svaner" og handler om Kina, kommunismen og livet til tre kvinner (bestemor, mor og datter). Boka er basert på virkelige hendelser skildret av datteren. Utrolig spennende å lese detaljert om hvordan staten fungerte, om konkubiner, sosiale lag, tanker om livet og hvordan den vanlige kineser levde i 1900 og utover. Så kanskje jeg skal gi bøker en ny sjanse? Jeg blir vel ikke dummere. Seinest i går så vi en film som het Memoirs of a Geisha (om japan på 30-tallet), og jeg visste masse, siden jeg hadde lest. ^_^
Det er overraskende hvor mange dager man har fri i mai... Her var vi klare til å dra fra Valderøya når vi plutselig får beskjed om at vi har fri i morra. Helt greit det, siden vi er i feriestemning.
Abonner på:
Innlegg (Atom)