TIDENES dritut!

I dag skulle Asle og jeg på tur sammen med fire andre jenter. Vi møtte opp til planlagt tid (selvfølgelig). Men da vi stod der, kom det ingen... 10 minutter gikk, 20 minutter gikk og 30 minutter gikk. Vi ringte sikkert 15 ganger, men inget svar fra noen... Til slutt ble vi litt lei og skulle til å gå. Idet vi hadde gått noen meter, sier Asle "Åh! Se der, Anjas bil!" Bortved avtalt plass står Anjas bil tom. Med andre ord hadde de gått. Inni lå jakka og andre ting som vi kjente igjen. Lure som vi var, tenkte vi at vi skulle kødde med jentene. Så vi plukket en haug med løvetannblomster og skrev "SLUTS" på panseret med de. Dette for å vise at vi faktisk var litt irriterte på de... Hehe. Ved hjelp av selvutløser og en rive jeg fant i noen busker, klarte vi å ta dette bildet:



Så der stod vi da... Og venta enda litt til... Og litt til. En time og ti minutter hadde gått da det kommer ei dame bort og kommenterte de fine blomstene på panseret. "Jaja," tenkte vi. Litt småpinlig over hva som stod der. Så sier dama "Litt synd at jeg må ta de bort nå da..." "Hæ?! E-er d-det din bil?!" "Ja." "M-m-m....men...." Så der stod vi. Svært pinlig berørt av den fantastiske situasjonen vi hadde kommet opp i. Heldigvis synes ho det bare var koselig med blomster på panseret! :D Og plutselig var vi glade for at vi ikke hadde gått med ideen om å ta ut all lufta av dekka likevel. ;)

Ps: Dama var Ragnhild, søstra til tanta mi, og takk GUD for det!! Hehe...