Så der sto jeg med kjøttdeigen og ante fred og ingen fare da det plutselig kom rare lyder fra microen. Jeg kjenner plutselig sterk ståling som pulserte i hodet, og varme slo mot meg i pulserende takt. Jeg ser opp og tror hele microen er i ferd med å eksplodere.. Med dødsangst i blikket løper jeg ut av kjøkkenet og roper med full stemme til Anne "Slå den av Anne! Slå den av!" Anne går barskt bort til microen og slår den av som om den ikke skulle til å drepe oss i hele tatt! Plutselig skjønner jeg hvor tåpelig jeg måtte ha hørtes ut. Anne ser dumt bort på meg og vi fikk en god latter. Men jeg var barsk, for jeg åpnet microen og blåste ut den lille flammen på pappkartongen som viste seg å inneholde metall inni. Nå sitter Anne med gitaren og lager sanger om hvor pinglete jeg var. Et microsvakt punkt.
