Finsk meg her og finsk meg der!

I dag tok Anne og meg bussen hjem fra Valderøya. Bak oss sitter det en prototype av en erke-sogning. Tydeligvis for å få tiden til å gå, begynte han å snakke i telefonen. De som veit hvordan sogninger snakker, veit at de har en ganske så "spesiell" dialekt, som kan være vanskelig for "utenforstående" folk å forstå. Etter å sittet å hørt på sogningen snakke en stund, lener en litt fornøyd Anne seg mot meg og visker; "Det der er finsk, sant?" Haha! Jeg trodde jeg skulle le meg i hjel! Men faktisk, selv etter tre år i barke-sogn måtte jeg konsentrere meg (litt) for å forstå hva han sa. Utrolig morsomt da det hendte i hvertfall. ^_^

Bare for å illustrere hvordan en sogning kan se ut...