..Helt på trynet.

I dagene fremover er jeg hos familien Frøysa. Anne hadde tenkt til å ta en lengre tur hjem for å lese litt til eksamen, så ble jeg bare med jeg! Har med meg dataen så jeg kan jobbe litt jeg også. Det er bra. I dag har Anne vært på sjukehuset for å få godkjent opprasjon på mandlene. Stakkar, kan ikke spise varm god julemat, bare lunka. Men ho slipper irritasjon og sånn i halsen da. Greit nok ;) Ellers ble vi stuck på eplehuset (applebutikk) i ålesund. Litt for mye gøy å se på. Bl.a. høretelefoner med støyreduksjon. Som å dra inn i en sci-fi movie hvor all lyd rundt en plutselig blir borte. Fancy greier!

Det er ikke alltid like lett å være Torgeir som beveger seg. Det fant jeg (vi) ut i går da jeg bare skulle røre meg så vidt ut av sofaen. Holdt meg i armlenet på sofaen og lente meg litt fremover (for some reason). Plutselig sklei jeg på stueteppet (eller... det forsvant plutselig!) og svevde vakkert hjennom luften, deiset hodet rett bordkanten, for deretter å fly rett inn i døra og deis i gulvet som en døende flodhest på land. Kneet ble trykt ned i gulvet (hardt! Jeg er stor...) og jeg ble liggende å velte meg rundt på gulvet. Litt i smerte, og en del i latter. Anne pekte og lo så ho grein (jeg og, begge deler altså), og løp for å finne ispose. For en gangs skyld kan man være glad for en rosekålpose. Hærlig var det faktisk. Så haltet vi oss opp til butikken og kjøpte trøstesnop. Hehe. Litt fedme i smerten skader vel ikke?