Anne hos Anne!

joI går kom Anne på besøk! Stakkar.. Ho hadde stått opp til å ta bussen klokka 9, men da ho kom til Ålesund viste deg seg at bussen gikk klokka 8. Ho måtte vente tre timer før neste buss gikk. Da ho kom til Molde viste det seg at ferga videre hadde motorproblemer, og hadde blitt innstilt. Dette hadde skjedd rett etter at den første bussen hadde kjørt over. Med andre ord måtte Anne sitte å vente enda fire timer før ferga var på plass og ho kunne starte turen mot Trondheim. Så ja, etter 13 timers reise/venting kom ho endelig fram til Trondheim! Ho hadde nesten ikke spist, så vi stakk på McDonalds da det var oppe rett bak oss. ;)

Det har blitt lit trangt om plassen hos Ole, Øyvind og Håvard. Andreas kommer i dag, og da blir det liten plass til både meg og Anne i tillegg. Heldig heldigvis har Anne Jorun vært en reddende engel! Ho sover hos noen andre, slik at vi kan ha hybelen hennes! Med andre ord har jeg vært heldig å få sove med dyne i natt! Fantastisk ;) Hehe. Det var først litt tull med mistet husnøkkel og sånn, men Anne jobbet hardt for oss, og fikk fiksa det så vi får sove der hele helga! Takk Anne!

I dag skulle jeg ta bussen til jobb (holdte på å skrive skole der, ja). Anne sa det gikk en 9er-buss utafor huset hennes, så jeg stelte meg opp på nærmeste bussholdeplass over veien. Etter et par minutter tenker jeg at dette blir jo feil vei. Jeg spør en dude som står der, men han skal visst bli plukket opp. Så jeg går andre veien for å se om jeg ser en holdeplass jeg kan stå på. Idet jeg krysser veien, ser jeg 9ern komme mot meg. Jeg har ingen holdeplass men begynner å veive da det var fin plass til å stoppe der. Sjåføren så bare dumt på meg og kjørte rett forbi. 

Jeg ble litt desperat da jeg visste at neste buss gikk om 20 minutter, til tross for at jeg hadde vært ute i god tid. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gå... Plutselig ser jeg enda en 9er komme opp den lille bakken hvor jeg sto. Jeg ble desperat og veivet det jeg orket, nok en gang. Denne gangen stoppet bussen faktisk! Det var absolutt ingen på den (utenom sjåføren selvsagt), men jeg fikk lett sitte på! Han snakka uforståelig trøndersk, men jeg fikk med meg at han hadde sett meg veive. Bussen var gammel, og var visst helt ubrukelig ifølge sjåføren. Han hadde nettopp sluppet av absolutt alle da han ikke kom seg opp en bakke eller noe. Retard-buss som han kalte den. 

Han begynte plutselig å kjøre feil vei av det jeg skulle (og som niern vanligvis går, tror jeg), og jeg spurte pent om han ikke skulle mot sentrum. Åh, neida! Denne skulle rett i garasjen, langt bort fra ruta si! Jeg ble litt nærvøs, og spurte om han ikke kunne sleppe meg av på en holdeplass som kunne få meg mot sentrum, og det var greit. Et halvt minutt etterpå kom det en 5er mot oss, og sjåføren blinket med lysene og spurte på om jeg kunne sitte på med de inn til byen. Det var helt okk, og jeg kom meg på jobb i riktig time. ;) Sånn ordner det seg i Trondheim!