Useriøse barnesanger

Noe som irriterer meg, er vranglære. Ting som gir seg ut til å være sannhet, som egentlig ikke er det. Det finnes mange gode barnesanger som lærer barna om forskjellige ting i vår store verden. Eksempler er "Nei, nei gutt!" "bjørnen sover," "ro, ro, til fiskeskjær" og "bæ, bæ, lille lam." Alle disse sangene er utdannende.

Så har vi "Mikkel Rev". Ja, hvor skal jeg starte?! Mikkel rev er en helt håpløs sang uten noen som helst rot i hverken virkeligheten eller det å lære bort noe. Den handler om en rev som sitter og skriver på en tavle. Greit nok, men rever kan ikke skrive! Å lære barna at dyr er smarte og interlektuelle blir jo helt feil. I hvert fall når ingenting påpeker at dette kun er en sang eller ikke ment til å tas bokstavelig. Ja, så tavla sprekker og mikkel blir så redd at han gjemmer seg i farens hatt. Dette er forsåvidt greit, om pappa-rev hat funnet en hatt han har gjemt i hiet sitt. Lite sansynlig, med tanke på at det er en flosshatt det er snakk om. Disse finner man ikke hvor som helst.

Så kommer neste vers. "Mikkel rev skrev et brev." Nå har vi allerede fått det klart at Mikkel suger så hardt til å skrive i førsteomgang, at tavla han skrev på sprakk, og nå skal han liksom klare å skrive på tynt skjørt papir?! Og alt går bra? Joda. Det gjør visst det. Mikkel må jo sende brevet til noen, og tatt rett utifra lufta (bokstavelig talt) sender han brevet til månen?! Ok, snakk om tåpelig sang. Det er ikke mange som har vært på månen. Og de som har vært der, har nok ikke tatt med seg et brev fra lille Mikkel. Hvordan kom han seg til Nasa? Sendte posten brevet først til USA? I så fall, hvorfor er det ikke et værs om dette? Og om han gjorde dette, måtte han jo kommunisere med postvesenet, noe som ville resultert i store medieoppslag om han klarte det.

Greit, sett at Mikkel klarte å få dette brevet til månen da. Da kommer sangen med nok et tvilsomt utsagn; "Månen sa, hipp hurra!" Månen lever ikke. Månen er ikke en person! Hvis man sitter å glor på månen i en time kan man kanskje fantasere seg frem til at steinene og hullene på månen kan forme noe som ligner et ansikt, men månen HAR ikke et ansikt! Ikke snakk om! Bare å ta med et slikt utsagn i en sang som blander seg med andre sanger som lærer virkeligheten til barn, skremmer meg. Men det stopper ikke der. Månen sender nemlig brevet videre til "Afrika." ...med adresse? I landet...? Hvordan sender jeg noe til "Afrika" som et egennavn? Etiopia? Egypt? Kenya?

Månen får faktisk svar fra Afrika som sier de ikke vil ha det. Frekt! Her har en liten rev faktisk klart å skrive et brev og sent det helt til månen noe som er kanskje det største som har skjedd i naturen noen gang, også gidder ikke Afrika å beholde brevet engang?! Det står ikke at Afrika har lest det engang! De bare sender det tilbake til avsender, nemlig Månen. Hvorfor?! Er det ikke billigere å bare ha brevet i Afrika enn å sende det med nasa helt til månen? Det må koste millioner, om ikke milliarder! Ikke rart Afrika er utviklingsland i dag hvis de fortsatte med dette! I tillegg til å sende brevet tilbake, sier sangen at Afrika sendte med en kake. Denne kaken må ha vært råtten da den kom frem til månen, noe Afrika burde skjønt. Det er faktisk direkte slemt, for jeg regner med at Afrika visste at dette ville skje. Månen får tilbake et brev og en råtten kake! "Takk for brevet" liksom...

Det værste er at alle ville smake, men ingen ville bake. Vel, rart siden det er Afrika vi snakker om. Ikke alle har nok penger til å lage en kake man sender helt til månen vetu! Jeg ville ikke bakt den kaka med mindre jeg hadde penger nok. Logisk nok ville alle smake da folk generelt liker kake. Dessuten er det utrolig mye fattigdom og slum i Afrika, så at noen ville smake på en gratis kake kommer jo ikke som noen bome. Men neida! Kaka skal sendes til månen for å råtne på veien den! ...Og dette fórer vi ungene med.

Nei, jeg synes Mikkel Rev er forkastelig. Sangen går mot alle vitenskap, all fornuft og bør ikke læres bort til barn! Vær med å boikott denne forferdelige "barnesangen".