I dag når jeg skulle gå til skolen, gikk jeg forbi en guttegjeng som stod å slang dritt til hverandre og kastet snøballer etter hverandre. "Jaja," tenkte jeg og gikk forbi. Så hørte jeg en tynn pipete guttestemme bak meg "Ska eg kaste på deg elle?" Jeg snudde meg litt for å se om det var meg de snakket til. "Hæ?! Ska eg kaste på deg?" Jeg stoppet opp, stod helt stille og så på han med et morskt blikk. Gutten løftet handa og stod klar til å kaste. "Prøv..." Sa jeg så barsk jeg kunne. Gutten snudde seg til kompisene sine "Han sa vi sko prøve!" Jeg snur meg tilbake og begynner så smått å gå videre. Plutselig sneier en snøball mitt venstre øre. Jeg stopper opp, og snur meg fort, for deretter å gå med sinte skritt mot gutten som hadde kastet. Han ropte litt, slang fra seg sin andre snøball og løp et stykke bakover til han så jeg hadde snudd meg igjen. Så begynte flere av gutta å kaste etter meg. Jeg valgte å ignorere de og gå videre.
Sånne unger skulle seriøst hatt en lærepenge altså! Ikke bare var jeg eldre enn de, men jeg er tross alt ikke den minste gutten i verden. Hvis jeg ville, kunne jeg jo knust ansiktet hans til det igjenkjennelige, noe som fristet fryktelig i noen små sekunder. De skal virkelig være taknemmelig for at jeg har litt tolmodighet. Neste gang smeller det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar