Jeg har en venn. (Ja, faktisk ;) Og den vennen går på Norges musikkhøyskole i Oslo. Min venn heter Fred og er særdeles flink til å spille piano. Fred tenker veldig mye. På den måten kan han mye og har mange rare tanker. Og det var trolig slik han kom på å visualisere en slags "matematisk oppbygning" av eksperimentell musikk. Jeg fatter ikke en shait av detta her, men synes det er svært fascinerende. Det ser fancy ut, og hvis en faktisk kan lese detta greiene, er det jo heftig gjennomført! Fred er genial på mange måter. Han lager kanskje litt rar musikk i det siste, men den skal vissnok være svært komplisert ;)



Disse bildene er noe av det mer geniale jeg har sett tror jeg. Ikke det at jeg forstår de da.
Wow! hehe, fekk ikkje med meg dette innlegget. Det var kjekt å lese, eg sende og eit skriv om innføring i punktsats om eg ikkje huskar feil...er kanskje ikkje so spanande lenger. Eg har iallefall avslutta det forsøket for no(men det er klart til å trekkjast fram når eg treng det) No videreutviklar eg "sudokuen" som du so fint sa da XD Det må merkjast at vel er ikkje tonane tilfeldige, men eg behandlar kvar del slik at det passar slik eg likar det. Slik unngår ein tonalitet og ein kan bruke mykje meir avansert rytme.... ein kan samanlikna det med eit puslespel der ein må laga kvar bit etterkvart...osso veit ein ikkje heilt korleis motivet kjem til å verte, berre eit vagt bilde...med andre ord: romantisert serialisme;) (eller fritonalt alt ettersom) Alt handlar om gjenbruk, og eg byrjar ikkje på ein stykkje før eg har eit klangkvadrat eg likar (dermed veit eg at stykkjet har eit potensiale til å bli ganske fint! Har snart ferdig ein pianosuite som eg er særs nøgd med)! ok fin allegori;P no må eg øva til eksamen...!!
SvarSlettMatte i musikk er kult! :D