Tenk deg et middel som dreper apetitten og atakkerer fettlageret.
Den har ingen kjente bieffekter og inneholder en molekyl som lurer hjernen din til å tro at du er mett. Dypt inne i den Afrikanske Kalahari ørkenen, bor det en ekstremt stygg kaktus som heter Hoodia. Den trives i høye temperaturer og det tar årevis før den modnes. San Bush-mennene i Kalahari, en av verdens eldste og primitive folkegrupper, har spist Hoodia i tusenvis av år for å holde hungeren borte når man var på lange jaktturer.Når Sør Afrikanske vitenskapsmenn drev rutinetester på diverse planter oppdaget de at Hoodia inneholdt et, frem til da, ukjent molekyl som siden har fått navnet P 57. Lisensen ble solgt til et Bio Farmaceutisk selskap som het Phytopharm som i sin tur solgte hele Hoodia opplegget videre til medisinsgiganten Pfizer.
Phytopharm's Dr Richard Dixey forklarer hvordan P 57 faktisk virker:
"Det er en del av hjernen om heter Hypthalamus. Innen den midtdelen av hjernen finnes det nerveceller som kan føle glukosesukker. Når du spiser, går blodsukkeret opp fordi disse cellene begynner å arbeide og da blir du mett. Hva Hoodia ser ut til å inneholde er dette molekylet som er ca 10 000 ganger mer aktivt enn Glukose. Det går in i midthjernen og får faktisk disse nervecellene til å reagere som om du var mett. Men du har ikke spist. Og du har heller ikke lyst på mat."
Kliniske Testresulat:
Dixey administrerte de første (humane) dyreforsøkene for Hoodia. Rotter som stort sett spiser hva som helst sluttet helt å spise. Når den første testen på mennesker ble gjennomført skjedde dette men en gruppe meget overvektige personer som ble plassert i en spesiell sikkerhetsanstalt. Alt de frivillige kunne gjøre var å lese aviser, se på TV og spise.
Halvparten fikk Hoodia og den andre halvparten fikk Placebo (piller uten innehold). 15 dager senere hadde de som fikk Hoodia redusert sitt kaloriinntak med 1000 Kcal om dagen.
Det var en fantastisk suksess!!
For å kunne se for oss selv reiste vi in til ørkenen. 4 timer nord for Cape Town letet vi etter en kaktus. Når vi fant den viste det seg å være en uattraktiv plante med ca 10 tentakler på størrelse med slangeagurker. Hver tentakel var dekket av pigger som måtte forsiktig "avvæpnes". Inne i tentaklen var en noe ekkelt smakende kjøttaktig plante. Jeg spiste kaktus på størrelse med ca en halv banan kl 18.00 og det gjorde også min kameramann. Deretter begynte vi den 4 timer lange reisen tilbake til Capetown. Planten sies å ha en "Feel good" og nesten afrodisisk kvalitet og jeg må si at vi følte oss meget bra. Men mer viktig: Vi tenkte ikke engang på mat. Våre hjerner fortalte oss virkelig at vi var mette. En fantastisk "misforståelse".
Middagstid kom og gikk. Vi kom til vårt hotel ved midnatt og gikk til sengs uten mat. Neste dag kunne ingen av oss hverken se eller spise frukost. Vi spiste lunch men uten apetitt og med veldig liten matglede. Apetitten kom tilbake etter ca 24 timer.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar