Som vi alle veit, går jorda rundt sola. Sola holder på jorda og sørger for at den går i en elipsebue rundt seg selv, dette ved hjelp av solas gravitasjon. Vi mennesker blir holdt nede på jorda ved jordas egen gravitasjon. Men skal ikke vi mennesker også bli påvirket av solas gravitasjon i og med at den har så stor påvirkning på jorda? I så fall vil det si at sola trekker oss mennesker til seg i en viss grad.
Med andre ord vil jeg bli trekt FRA jorda og mot sola når det er dag på jorda, altså når vi er nærmest sola. Heldigvis holder jordens egne gravitasjon oss på bakken selv om sola trekker på oss. Det vil jo også si at vi blir trekt mot jorda via jordas egen gravitasjon pluss litt av solas, når det er natt på jorda. Vil jeg da veie mer om natten enn om dagen?

Vi innser jo selvfølgelig at det ikke er snakk om store tall som en konsekvens av Newtons gravitasjonslov ((kraft=masse1 x masse2 / kvadratet av avstanden mellom massene) x (gravitasjonskonstanten)), fordi solas påvirkning blir liten når avstanden mellom jorden og sola er såpass stor. Sola "bryr seg" nesten ikke om oss mennesker. Den "oppfatter" oss som en del av jordas masse.
Før vi går videre må vi avklare enkelte ting:
Når vi står på en badevekt på jorden, viser den f.eks. at vi veier 80 kg. Hva betyr det? Jo, 80 kilogram er massen, alle molekyler, alle atomer som vi består av. Det er mengden materie vi "holder på" og "består av". Dersom man reiser til månen og veier seg der, så ville vekten ha vist ca. en sjettedel av på jorden. Dvs. vekten ville ha f.eks. fortalt oss: Du veier 13,4 kg (80 kg/6). Men merk: Vi har fremdeles samme masse. Det er bare planetens gravitasjon som har endret seg, ikke vår masse. Vi består fremdeles av det samme. Derfor trenger vi en bedre måte å beskrive hvor tunge vi er, hva tyngde vi har. Det uttrykker vi slik:
Tyngde = masse (på jorden) x tyngdeakselerasjon (varierer fra planet til planet)
Med bokstaver uttrykkes dette f.eks slik:
G = mg. La oss uttrykke eksemplet ovenfor (om månen) på denne formen.
G(jorden) = 80,0 kg x 9,81 m/s^2 = 785 N
G(månen) = 80,0 kg x 1,62 m/s^2 = 130 N
Svaret vårt får enheten Newton (N), som er enhet for å kvantifisere kraft. Tyngdeakselerasjonen (liten g) finner man ved å regne ut hvordan et objekt øker farten når det faller mot bakken (akselerasjon er definert som fartsendring per tid). Dersom man ikke gidder å reise til månen for å regne ut tyngdeakselerasonen der, så finnes verdiene i tabeller.
G(jorden) / G(månen) = 6,04
Tyngden (følelsen av å veie) er ganske nøyaktig seks ganger større på jorden enn på månen.
Ok, la oss sette opp et regnestykke for å finne ut dette (for de som skulle finne dette interessant):
Tabellverdier:
Solas masse (Sm) (1,9891 x 10^30 kg)
Jordas masse (Jm) (5,97 x 10^24 kg)
Avstand mellom jordas sentrum og solas sentrum (Ajs) (149,6 x 10^6 km, eller 8,31 minutter med lysets hastighet)
Jordas radius (Jr) 6371,01 km
Gravitasjonskonstanten (γ) (6,67 x 10^-11 N x m^2 / kg^2)
Menneskets vekt (X) (i dette eksempelet 80kg)
For å regne ut vekten for dag:
(Jordas tiltrekningskraft på mennesket) - (Solas tiltrekningskraft på mennesket)
For å regne ut vekten for natt:
(Jordas tiltrekningskraft på mennesket) + (Solas tiltrekningskraft på mennesket)

(Altså differansen i tyngde fra natt til dag)
Vanligvis beregner vi menneskets masse basert på bare jordas tiltrekningskraft. Når vi nå skal ta hensyn til differansen i tiltrekningkraften fra natt til dag, må vi tenke litt annerledes:
Med litt utregning kommer vi frem til at tyngdeforskjellen på et menneske som veier 80kg er maksimalt 0,944N.
Det vil si at vektforskjellen mellom natt og dag for et menneske på 80kg blir maksimalt 96,2 gram.
Hva med månen?
Det vi også fant ut, var at månen også må ha en viss betydning. Med tanke på hvor stor forskjell månen har på flo og fjære, må det jo ha en viss påvirkning på oss mennesker også. I tillegg har Jorden en sentrifugalkraft som peker ut fra midtpunktet i ellipsebanen rundt sola, noe som også påvirker vekten av oss på jorden, men nå snakker vi langt over vår kunnskap...
Med andre ord er dette kun en hypotetisk hypotese. Det er så mange faktorer som spiller inn i vårt solsystem, at den virkelige vektforskjellen mellom natt og dag er tilnermet null. Likevel vil vi endre tyngde hele tiden, men det vil være svært vanskelig å måle dette, og for oss er forskjellene ikke merkbare. Eller er de...?
Moralen er i hvertfall:
Vent med å veie deg til neste solformørkelse!
Vent med å veie deg til neste solformørkelse!
Ps: Verdens tyngste mann med hele 555kg, vil muligens kunne merke en forskjell, siden den er på hele 1,50kg.
Ps2: Hvis du er så feit at du er tyngre enn sola, vil du kunne trekke sola til deg. Hehe.
Oi...nå ble jeg imponert!! Visse ikke at du var så interessert i tall, beregninger og ligninger...?? (etter tidligere utsagn finnes det jo ikke mening i å måtte lære slikt...)
SvarSlettOg - du har vel litt penger "på lur" så du får deg ordentlig mat? Sier bekymret mamma...
Mamma
Kilder?
SvarSlettFunderte du sammen med noen?
En vekt måler tyngde, ikke masse. De er kun satt til de samme verdiene på jorden for enkelhets skyld. Du måler ikke mengden stoff i objektet, men hvor mye kraft som trekker det ned.
Og hva med badevekten? Blir ikke den også tiltrukket av sola?
Ellers ser det bra ut :P
........Kanskje det er derfor jeg føler meg tung i hue om natta........hilsen pappa.
SvarSlettWow, du er smartere enn jeg trodde! Eller jeg vet jo ikke om noe av dette er sant, eller om du bare skriver rør, men uansett om det er rør eller ikke, hørtes det skikkelige smart ut, så jeg er imponert! Om om det var rør, var det fryktelig godt funnet på og da blir jeg imponert da også.. Så alt i alt: jeg er imponert!
SvarSlett