Jeg vil påstå at familien min er ganske så liberal, men på et punkt i livet mitt har de vært svært strenge. Da snakker jeg selvsagt om film, tv og dataspill. Med mindre jeg var gammel nok til å se filmen, kunne jeg drømme om å se den (med mindre jeg snek meg til kammerater og så den der, noe som skjedde ofte). Selv nå etter jeg er blitt gammel nok, nekter de meg å spille voldelige spill i huset.
Voldelige spill og filmer er en diskusjon som har rast enormt de siste årene, og som fremdeles er like populær. Når spill som Grand Theft Auto havner i hendene på en mindreårig, er det kanskje ikke så dumt å forske på dette...
Digi.no skrev i dag om at forskere fra Harvard som har studert 1200 ungdommer gjennom to år. De kommer med et klart budskap: Voldsspill gjør ikke barn blodtørstige og morderiske.
Vanligvis puttes unger i et labratorium hvor de blir bedt om å spille et voldelig spill. Samtidig sitter forskere å ser på mens de trekker beslutninger. Dette mener forskerne på Harvard er feil.
"De faktiske data i boken nyanserer Kutners uttalelser en god del: Det er selve påstanden at voldsspill er årsaken til voldelig atferd som Kutner og Olson vil til livs. De har nemlig funnet en klar sammenheng mellom bruk av voldsspill og aggressiv atferd. Men fordi deres forskning også omfatter hva de samme barna gjør når de ikke spiller på data, avviser de årsakshypotesen som laboratorieforskningen synes å bevise."
"Hva er høne og hva er egg? Er det voldsspillene som gjør det klare mindretallet av barn som spiller voldsspill, voldelige? Eller er det først og fremst de voldelige barna som tiltrekkes av voldsspill?"
Med andre ord påviser dette nettopp det jeg har ment i en lang tid nå! Ja, noen som spiller voldelige spill kan være voldelig, men dette er ikke på grunn av spillene de spiller. Hvis de ikke hadde hatt videospillet eller tven, hadde de søkt til andre, og kanskje værre kilder. Som artikkelen skrev, handler det om hva spilleren gjør mellom øktene! Voldsspill appelerer kanskje bedre til agressive barn eller barn som ofte havner i slosskamper, men da er det ungen som er problemet, ikke spillet (eller skal vi bare slenge skylden på media?).
Selv var jeg en kranglefant (faktisk)! Jeg hadde kort lunte, og var enkel å irritere. Nå er selvsagt situasjonen en helt annen, og jeg kan ikke helt forstå at jeg engang sloss svært ofte... Sett i ettertid vil jeg faktisk ikke skylde på noe eller noen. Foreldrene mine var aldri aggressive mot meg, jeg spilte ikke voldelige spill, jeg så ikke voldelige filmer eller vanket i voldelige miljøer. Dette var kun en del av min utvikling. Hvem skal man skylde på da?! Sett i sammenheng har det jo aldri vært mindre vold i verden enn i dag (merkelig nok!)...
Barn kan forstå konsekvenser. De veit hva de går inn i før de starter en slosskamp (det veit jeg for det har jeg gjort). Jeg visste at jeg ville få problemer med de voksne, evt. få juling og muligens uvenner. Dette ligger i foreldrenes oppgave å lære barna. Hvis foreldrene svikter ungene i å forstå at ting har konsekvenser, har jo foreldrene (og ungen) et stort problem.
"Mye slåssing og intens bruk av voldsspill er symptomer, på samme måte som dårlige karakterer og ensomhet. Foreldre må forholde seg til hele barnet. I visse sammenhenger kan for eksempel det at en gutt ikke spiller voldsspill, være et tegn på at han er utstøtt av kameratflokken."
"Alt er farlig hvis man får for mye av det," lærte jeg av pappa. Og det tror jeg. På samme måte som jeg mener at et fornuftig syn på alkohol ikke skader, mener jeg at et fornuftid syn på dataspill heller ikke skader noen. Blir man derimot sittende inne i dagesvis uten sosial omgang, er det jo logisk at noe vil gå galt før eller siden.
Moralen i denne artikkelen velger jeg å bli at ting ikke er svart-hvitt. Et barns personlighet er ikke et produkt av to ting, men laget av tusenvis av faktorer i løpet av hele livet. Har ungen et problem, er det faktisk sjeldent at det er ungen som er problemet. Det er ingen tvil om at unger som spiller voldsspill sloss mer, men kanskje ungen har et problem fra før?
09 mai 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

.......fint resonement på alle punkter. Kanskje lå det underbevisst at vi ikke ønsket å stimulere dine aggresive tendenser ved at vi avskar muligheten til voldsspill. Hvordan ville du ha vært i skolegården om vi stimulerte dette trekket ved din natur på et gitt tidspunktda det var på det mest tydelige?
SvarSlettTror aggresive unger kanskje er et resultat av enten/eller foreldrenes takling av problemer i barnets oppvekst/ latente trekk i barnets sinn som bare skal stimuleres.......av bl.a. dataspill. På samme måte som barn av alkoholikere har lettere for å komme inn i alkoholisme enn barn av avholdsfolk, selv om de vokser opp i avholdsfamilier, på samme måte vet ikke foreldre hva som ligger i bunnen av sine barns sjelsliv: Hvorfor blir noen, kvinnemishandlere, terrorister i en krig, mordere i gitte situasjoner, når tyr man til voldelige grep og når gjør man det ikke?
Ja, resultatet ble at ikke ungdommer ble mer blodtørstig og morderiske, men de ble mer voldelige.......og det er vel ille nok. Hva med de uskyldige som disse mobberne la det gå ut over? Og hva med den ungen som er voldelig - hvor mange gode venner får han? Moralen må bli: Man vet ikke hva som ligger latent i et barn, selv ikke foreldre vet det. Da er det foreldrenes oppgave å stimulere det GODE og ikke det onde i barnet, og grensesetting på dette feltet tror jeg er nødvendig. Spillindustrien er en mulitmilliardindustri som ikke ser det som sin oppgave å unngå å stimulere til vold, bare de selger mer og mer er de fornøyd. Synd at det ikke kan lages spill som selger uten at det må apelleres til det mest primitive i oss: Jeg skal leve på bekostning av de andre, jeg skal vinne over de andre, jeg skal drepe de andre, de andre er ikke så kloke som jeg. Da gjøres vi vel ikke til noen andre enn historiens tyranner som Hitler, Stalin, Nero, Mussolino, Franko, Mao, Pol Pot osv, osv... som ikke satte noen verdi på sine medmennesker. De gjorde de grusomste ting, som i et voldelig dataspill daglig - og det gjorde ikke inntrykk på dem.
Mamma sier jeg må slutte nå........ Du er en fornuftig ung mann, fortsett med det!!
hilsen pappa.
Du har mange gode poenger pappa! Men jeg er nok uenig på noen punkter. Blir man MER voldelig av å spille voldelige spill, eller er man voldelig fra før? Jeg mener barn klarer å skille fiksjon fra virkelighet. Mulig dere ikke trodde jeg klarte det da jeg var liten, og at det var derfor jeg ikke fikk spille eller se voldelig innhold. Tror du jeg ville blitt mer voldelig av å spille voldelige spill?
SvarSlett....ikke nødvendigvis mer voldelig, men man vet jo aldri. man vet jo ikke som foreldre hva ungen skal oppleve videre i oppveksted i tillegg til voldsspill. Man blir flinkere til å tegne når man tegner mye, flinkere til å spille når man øver, men talentet må jo ligge der om du skal bli virkelig proff. Om du var født inn i en familie der jeg dengte både deg og mamma + at vi kjøpte voldsspill med motorsagmasakre og lot deg gå på kinoer med voldsfilmer på den tiden du var lettest påvirkelig, så hadde du trolig blitt mer voldelig som voksen, tror jeg. Barn som utsettes for vold i oppveksten har som voksne lett for å bli voldelige nettopp i den samme situasjonen de ble utsatt for vold i. Dette er et stort problem i familier der en av foreldrene fikk juling som barn og praktiserer det samme på sine unger - nesten på autopilot.
SvarSlettVold har ingenting inn i oppveksten til et barn å gjøre og da synes jeg ikke voldsspill har noe i barns hverdag å gjøre heller.
Hilsen pappa