Bare et lite microproblem

I dag laget jeg middag til Anne og meg. Potetbåter (ikke hjemmelagde faktisk), kjøttdeig og peppersaus. Alt gikk strålende frem til jeg skulle varme sausen. Før har vi brukt sauser på pose som man bare putter i microbølgeovnen, så jeg gjorde det denne gangen og. Det var tross alt ferdig saus i en liten papireske. Problemet var at sausen aldri ble varm! Den sto og sto, men ble bare lunka. Så jeg klippet den enda litt mer opp, putta den inn og satt på full guffe.

Så der sto jeg med kjøttdeigen og ante fred og ingen fare da det plutselig kom rare lyder fra microen. Jeg kjenner plutselig sterk ståling som pulserte i hodet, og varme slo mot meg i pulserende takt. Jeg ser opp og tror hele microen er i ferd med å eksplodere.. Med dødsangst i blikket løper jeg ut av kjøkkenet og roper med full stemme til Anne "Slå den av Anne! Slå den av!" Anne går barskt bort til microen og slår den av som om den ikke skulle til å drepe oss i hele tatt! Plutselig skjønner jeg hvor tåpelig jeg måtte ha hørtes ut. Anne ser dumt bort på meg og vi fikk en god latter. Men jeg var barsk, for jeg åpnet microen og blåste ut den lille flammen på pappkartongen som viste seg å inneholde metall inni. Nå sitter Anne med gitaren og lager sanger om hvor pinglete jeg var. Et microsvakt punkt.